Det melder seg et spørsmål etter siste sending: Skal «Debatten» være ren underholdning, eller er tanken bak at vi skal lære noe av diskusjonene i studio? Det kan man lure på. I siste sending tok nemlig personfokuset helt overhånd.

Er virkelig redaktør Danby Choi et stort samfunnsproblem? Det kan man nemlig få inntrykk av etter å ha sett den siste Debatten på NRK.

For få dager siden uttalte programleder Fredrik Solvang at han slutter i «Debatten» på NRK. Han sa samtidig at han ønsker å bruke de siste sendingene til å sette søkelys på de store samfunnsproblemene som vi snakker for lite om.

Og nettopp derfor fremstår tirsdagens valg av tema ganske pussig: «Hvem er Danby Choi», spurte Solvang før sending, og inviterte et knippe personer inn i studio for å diskutere akkurat det.

Det gikk bra en stund, men så endte det slik som debatter i 2025 ofte gjør: Med hersketeknikker, personangrep, stråmenn og en kreativ bruk av sitater.

Og nok en gang handlet det om Charlie Kirk.

Hitler er tross alt verre

Hvis du mot formodning er blant dem som mener at Charlie Kirk skal ha honnør for å ha brukt ord istedenfor våpen, kan du være sikker på at det samtidig er mange som vil forsøke å klistre deg til meningene hans. Og ikke bare det.

Mange vil rive uttalelsene hans ut av kontekst og legge til en dårlig skjult moralsk fordømmelse mens de først er i gang: «Mener du virkelig at svarte piloter er underkvalifiserte flyvere?»

Dette er et av eksemplene som ofte blir trukket fram av kritikerne. (Til opplysning har Charlie Kirk aldri uttalt dette). Danby Choi er én av dem som har forsvart Kirks debattstil, men det har kostet. I stedet for å diskutere debattklima generelt og uttalelsene til Charlie Kirk spesielt, så har Choi blitt forsøkt koblet til MAGA-bevegelsen og alt det som er feil under Donald Trump.

Den eneste trøsten ser ut til å være at de aller fleste fortsatt synes at Adolf Hitler var verre.

Er dette egentlig så interessant?

I dette klimaet velger altså Fredrik Solvang å sette opp Danby Choi som eget tema for Debatten. Eller «Danbys Metode», som han kaller det. Årsaken er trolig den siste ukens klammeri mellom Subjekt-redaktøren og tankesmie-leder Magnus Marsdal i Manifest.

Men er denne krangelen mellom to menn egentlig så interessant for oss andre?

«Han skriver som en syttenåring og tenker som en 12-åring. Han er en av de dårligste skribentene jeg noensinne har sett», skrev Magnus Marsdal om Choi på Facebook for en liten uke siden.

Riktignok måtte han ut og beklage påstandene et par dager senere, men i mellomtiden rakk 6000 presumptivt oppegående personer å like eller dele innlegget hans. Jeg tør fremme påstanden om at hvis Danby Choi og hans metode – hva nå enn denne metoden er – er et av de største samfunnsproblemene vi har her til lands, så kan vi friskmelde hele nasjonen.

Da kan Fredrik Solvang og NRK trygt avvikle hele Debatten, for da har vi ikke lenger store utfordringer å bryne oss på.

Det kan samtidig virke som om enkelte har et noe usunt oppheng i Choi og hans meninger, og jeg stiller meg spørsmålet om dette er et uttrykk for at folk rett og slett har gitt opp.

De store verdensproblemene vedvarer. Krigen i Ukraina fortsetter og på Gaza henretter Hamas sivile på åpen gate. Alle forsøk på å løse de store krisene har så langt strandet. I en slik setting er det mye enklere å gå etter en norsk redaktør. For misnøyen må ut. Den trenger bare en kanal, og denne uken ble kanalen Choi.

Flere redaktører må delta

For de uinnvidde er Danby Choi redaktør for en liten publikasjon som heter Subjekt med 4500 abonnenter. Det finnes altså influensere med langt større påvirkningspotensial enn Danby Choi. Forskjellen er bare at disse sjelden stiller til debatt for å la andre utfordre meningene deres.

Politikere på sin side stiller helst til debatt når de selv har noe å vinne på det, og næringslivslederne har omtrent gått under jorden. Bortsett fra Jan Petter Sissener og Øystein Stray Spetalen er det få store bedriftseiere som tør å stikke seg fram. For hva har de å tjene på det når debattklimaet er så giftig som det er? Ingenting.

Problemet er ikke Danby Choi og hans meninger. Problemet er at så få andre redaktører og samfunnsaktører deltar i debatten. Og at de som tør å kaste seg ut i ordskiftet blir feiltolket og utsatt for hersketeknikker som verken belyser eller oppklarer saken for oss. Klokere blir vi heller ikke.

Få uker igjen for Solvang

Jeg er en av dem som er oppriktig lei meg for at Solvang har valgt å legge inn årene. Vi trenger et debattprogram som jevnlig tar opp de problemene og utfordringene vi står overfor. Men Danby Choi er ikke et problem som skal løses. Derimot er det et stort problem at så få personer med kunnskap og innsikt deltar i debattene.

Den utfordringen burde absolutt vært satt på dagsorden. Heldigvis har Fredrik Solvang noen uker igjen av sendingene sine, og jeg bidrar gjerne med noen innspill til temaer på tampen. For det finnes så mye å ta tak i.

Hvordan skal vi for eksempel få unge mennesker inn på boligmarkedet når de verken får jobb eller lån i banken? Er vi i ferd med å få en tapt generasjon?

Og hva gjør vi for å redusere psykiske plager blant barn og unge? Det psykiske helsetilbudet har blitt bygget ned i to tiår. Har det vært en riktig prioritering?

Og sist, men ikke minst, hvem er de mange ofrene for barneranerne i Oslo? Hvor er de i dag og hvilken oppfølging får de?

Dette er temaer jeg gjerne skulle sett mer av i «Debatten» fremover. Så kan de som har behov for en dose med Danby Choi heller følge med på «Skal vi danse».