Det var en stille, men storslått avskjed i Oslo domkirke torsdag. Familie, venner, kolleger og lesere tok farvel med forfatteren Roy Jacobsen. Han var av vår tids mest anerkjente, prisbelønte og leste forfattere.

Jacobsen, som siden debuten i 1982 ga ut over 25 bøker og ble oversatt til mer enn 40 språk, døde på Rikshospitalet 18. oktober 2025. Han ble bare 70 år gammel.

Kirken var fullsatt. Blant de fremmøtte var statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg, og forfatterkolleger som Lars Saabye Christensen og Edvard Hoem.

– Jeg vil savne hans omtanke, ærlighet og klare tale med ris og ros uten filter. Jeg vil savne ham, sa Støre i en melding til pressen.

Barnas gripende tale

Både Roy Jacobsens datter, Maria, og sønn, Daniel, delte minner som fikk tårene til å renne i benkeradene.

De mintes en far som ikke bare var forfatter, men livsledsager, veiviser og venn.

– Hvem skal jeg spørre til råds nå, når min livs store helt ikke er her? sa datteren, tydelig rørt. Hun beskrev en far som lærte henne å søke mening fremfor lykke – men som, som hun sa med et stille smil, «ga meg begge deler, og det skal ikke døden ta fra meg».

«Savner pappaen min»

Sønnen Daniel talte også med stemmen full av kjærlighet og savn.

– Jeg søker trøst i sporene du har satt i oss, i bøkene du etterlater deg. Jeg søker trøst, men finner den ikke, sa han, og lot stillheten i kirkerommet tale videre.

– Jeg søker trøst i sporene du har satt i oss, i bøkene du etterlater deg. Jeg søker trøst, men finner den ikke. Akkurat nå savner jeg pappaen min.

Etter talen gikk Roy Jacobsens syv barnebarn frem én etter én og la hver sin rose på kisten til Opa, som de kalte ham. Et stille farvel fra de yngste, til han som alltid hadde tid til dem, mellom ordene og historiene.

Jacobsen hadde gått gjennom tre store hjerteoperasjoner de siste årene. Etter den siste, i september, fikk han lungesvikt som han ikke klarte å overvinne.

Han etterlater seg kona Anneliese Pitz, to barn og sju barnebarn.

Roy Jacobsen etterlater seg et forfatterskap som favner hele Norge. Han skrev om mennesker som bærer sine liv med verdighet, og han skrev slik at vi kunne kjenne igjen oss selv.

Nå er stemmen hans stille, men ordene lever videre. I bøkene, i minnene, og i hjertene til dem som kjente ham – og dem som bare kjente ham gjennom sidene han skrev.

Hvil i fred.