
Krise: Ikke-bonde har kjøpt gård
(Nationen): Bondelagets bønner er hørt: Vi får en ny kjendisbonde som ikke er Jon Almaas!
Det som startet som en ærlig søken etter det agrare, skled ut i gift-shaming og voldsomme økologiske angrep fra Almaas, på både statsminister og agronomer.
Nå er Almaas fraløpt. Verdensmester og TV-profil Jakob Asserson Ingebrigtsen har kjøpt en gård med melkekvote på Soma i Sandnes for 12 millioner kroner. Gården ble lagt ut for 10,3 millioner, men i alt fire personer deltok i budrunden.
Det var Sandnesposten som omtalte saken først, før riksmediene våknet.
Nostalgisk-kunnskapsløst søtt
Det er nostalgisk-kunnskapsløst søtt når Dagbladet beskriver en gård med 141 dekar innmark som «et stort gårdsbruk». Gjennomsnittsbonden i Norge i dag driver 262 dekar. Fortsett å lese
Kommentarfelt-krigerne er i full i gang med å analysere kjøpet: Ingebrigtsen har ikke jordbruksutdanning. Han kjøper gården for å slippe formuesskatt. Dessuten parkerer han dårlig.
Mer interessant er det når fylkeslederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) reagerer. Det er uheldig at det ikke er en bonde som kjøper, mener Eldar Medbøe Kyllesø.
– Det er trist at en har kommet til punktet der rikinger får kjøpe jorda. Det peker først og fremst på en syk landbrukspolitikk.
Intet nytt under solen
At det var? Rikinger uten bondekompetanse overtar norske gårdsbruk i hopetall hvert år. Villaboere, byfolk og endog utenlandsfarere får kjøpe gårdsbruk uten andre kvalifikasjoner enn at de er i slekt med forrige eier.
For å ha et bo- eller feriested med jord som de får noen andre til å drive. Noen som kan det. En bonde.
Akkurat i tilfellet Ingebrigtsen er det visstnok viktig at kjøper driver gården selv, ifølge Kyllesø.
Hvorfor det? Selgeren av gården på Soma har heller ikke drevet selv, men leid ut både de 140 målene med innmark og melkekvoten på 118 tonn.
Det er umulig for Ingebrigtsen å bli en mindre aktiv eier.
Inaktive villa-arvinger med kontorjobb
NBS-fylkeslederen mener det burde være en bonde som kjøpte gården i Sandnes. I så fall må Småbrukarlaget snarest omformulere eiendomspolitikken sin.
NBS har stått hardt på å beskytte et system der inaktive villa-arvinger med kontorjobb kan ta over gårdsbruk som passiv investering, foran nesa på bonden som driver jorda på bruket. Også kalt odel.
Bøndene er medansvarlige for denne utviklingen, observerer signaturen Ingvar på Facebook.
Han synes jorda skal eies av den som driver den. Ja, det var en overordnet målsetting langt inn på 1900-tallet.
– Om få år vil de som eier jorda bo i byer og leie den ut til leilendinger, skriver Ingvar.
Han er litt sent ute. Over halvparten av norsk matjord eies allerede av passive eiere som leier den ut.
– Det er driveplikt, Aanestad
Senterpartiets Inger Helen Aanestad synes ikke at den manglende landbrukserfaringen til Jakob Ingebrigtsen er noe problem, men mener det er viktig at intensjonen er å ivareta området til noe knyttet til matproduksjon.
Men Ingebrigtsens intensjoner er ikke særlig viktige. Det er driveplikt på jorda han har kjøpt. Uten offentlig vedtak er Ingebrigtsen avskåret fra å gjøre noe som helst annet på jorda si enn å sørge for at det dyrkes planter der.
Serie-bonde med penger
Serie-bonden Arvid Mæland påpeker et reelt forhold som skiller Jakob Ingebrigtsen fra mange andre som tar over gårdsbruk:
Han har penger til å satse dersom han vil. De fleste som starter i landbruket begynner med stor gjeld. Ingebrigtsen kan investere egne innløpte penger, og er ikke avhengig av verken bank eller Innovasjon Norge.
Les også: Cowboy, konge og alfahann (+)
Jeg vet ikke om Jakob Ingebrigtsen noen gang vil drive gården sin selv. Jeg vil ikke klandre verken ham eller noen andre som velger å leie ut. Årsaken er en eiendoms- og landbrukspolitikk det har vært bred enighet om.
– Det handler om å sikre muligheter for fremtiden, sier Ingebrigtsen selv til NRK om sitt gårdskjøp.
Det har han helt rett i. Han kan leie ut melkekvoten på bruket for rundt 150.000 i året, eller selge for halvannen million.
Kan droppe traktoren
Om han eier og leier ut bruket i 20 år, vil det bli odelsjord. Da kan datteren Filippa og hennes eventuelle etterkommere være sikret odelsretten til å eie og leie ut jorda i all fremtid.
Uten at verken far eller datter noen gang har tatt i en traktor.
– Ingebrigtsen blir ikke bonde bare fordi han har kjøpt landbrukseiendom, skriver Merete på Facebook.
Det er riktig. Du blir ikke bonde bare fordi du tar over familiebruket heller. Du blir bare eier av et gårdsbruk.
Og i 2025 er det eierskapet, ikke driften, som er beskyttet.