Oliver (12) var alene på rommet i 20 minutter. Så ble han funnet livløs.

– Hvis vi i det minste kan redde ett annet barn, vil det gjøre en stor forskjell. 

Det skriver Oliver Gormans pappa, Danny Gorman, i en melding til Dagbladet. 

Den 5. mai i år opplevde den britiske familien marerittet. 

De hadde nettopp kommet hjem fra en ferietur til Wales, og 12 år gamle Oliver sa at han var sliten. 

Derfor forsvant han inn på rommet sitt hjemme i Hyde utenfor Manchester. 

Det var siste gang familien så ham i live. 

Etter omtrent 20 minutter ropte moren, Clare Gillespie, på sønnen, men hun fikk ikke svar. 

Gillespie gikk derfor inn på rommet hans, hvor hun ble møtt av et skrekksyn: Sønnen var bevisstløs.

12-åringen ble hastet til sykehus. Til tross for livreddende innsats sto ikke livet til å redde. 

Klokka 19.31 ble han erklært død. 

Nå har retten konkludert hva som skjedde de grufulle 20 minuttene på gutterommet. Det melder flere britiske medier, deriblant The Telegraph og Manchester Evening News. 

Advarer foreldre

Under høringen konkluderte rettsmedisiner Andrew Bridgman med at gutten døde etter å ha utført en utfordring som trender på sosiale medier.

Utfordringen innebærer uriktig bruk av sprayflasker som inneholder helseskadelige gasser. 

Da moren ryddet rommet til Oliver etter at han døde, skal hun ha funnet flere tomme spraybokser – noe som styrket rettsmedisinerens teori. 

I retten ble det konkludert at dødsfallet var ei «tragisk ulykke», og at Oliver ikke hadde en hensikt om å dø. 

Til Manchester Evening News sier moren, Clare Gillespie, at hun ikke var klar over hvor farlig trenden var. 

– Vi vil bare øke bevisstheten blant barn og foreldre. Det gikk så raskt. Han hadde vært på soverommet i 20 minutter, så var han borte. 

Faren, Danny Gorman, utdyper overfor Dagbladet at det viktigste for dem er å spre kunnskap om barns sikkerhet på nett. 

Samtidig ønsker de at både media og andre skal behandle dem med respekt i den vanskelige tida. 

– Familien vår har det fortsatt veldig vanskelig, sier Danny. 

Opprettet stiftelse

Foreldrene har ved flere anledninger delt sønnens historie på sosiale medier og i media, i håp om å nå ut til andre foreldre. 

Like etter dødsfallet opprettet de en stiftelse i sønnens navn, kalt «Oliver’s Awareness». 

Målet er å spre kunnskap om barns mentale helse og deres sikkerhet på nett. 

Det ble også startet en GoFundMe-innsamling, som både skulle samle inn penger til stiftelsen og guttens begravelse. 

I skrivende stund er det samlet inn over 10 000 pund, som tilsvarer omtrent 135 000 norske kroner. 

Krever grep

Rettsmedisiner Andrew Bridgman har i ettertid av rettssaken utstedt en rapport for å forebygge liknende dødsfall i framtida. 

Der kritiserer han Tiktok for ikke å ha gjort nok etter tidligere advarsler og etterlyser grep. 

I rapporten anklager han selskapet for å gjøre farlige trender «lett tilgjengelig for lettpåvirkelige ungdommer», ifølge Manchester Evening News. 

Overfor avisa sier en talsperson for Tiktok at de ikke har mottatt henvendelsen fra rettsmedisineren. 

– Vi har ikke hatt kontakt med politiet i forbindelse med denne saken, men vi vil engasjere oss hvis det blir nødvendig. 

Talspersonen sier at Tiktok ikke tillater videoer som viser eller promoterer farlige aktiviteter, og hevder at 99 prosent av ulovlig innhold blir fjernet før noen rekker å rapportere det inn. 

Barnas sikkerhet på nett

Tiktok er en underholdningsapp der brukerne både kan se og dele korte videosnutter og bilder. 

Innholdet kan være alt fra dansetrinn og matlagingsvideoer, til konspirasjonsteorier og trender.

Barnevakten.no oppfordrer til å være oppmerksom på «de tre P-ene»: 

• Påvirkning: Barn kan bli påvirket av innholdet som andre legger ut. Appens algoritmer forsterker effekten av hvilke videoer barna eksponeres for. 
• Personvern: Det er flere bekymringer rundt personvern i appen. 
• Publisering: Hvis barnet ditt legger ut innhold, har andre brukere rett til å benytte opptaket i egne videoer. 

Barn bruker sosiale medier fra stadig yngre alder, ifølge Redd Barna. De har laget en liste med sju råd til foreldre: 

1. Sett dere inn i tjenestene barna bruker, og bruk de samme. 
2. Vær oppdatert på aldersgrenser. 
3. Lær barna å være kritisk til hvem de legger til, og spør om hvem de følger. 
4. Fortell hvorfor det ikke er lurt å dele nakenbilder. 
5. Sjekk profilene til barna – men ikke overvåk dem. 
6. Spør før du deler bilder av og tagger barn i sosiale medier. 
7. Vær et godt forbilde for barna. 

I år kom Helsedirektoratet med nye skjermråd rettet mot barn og unge for å finne en balanse mellom skjerm og andre aktiviteter i hverdagen:

• Barn under to år bør unngå skjerm.
• Barn fra to til fem år bør begrense skjermbruk til mellom en halv og én time daglig på fritiden.
• Barn fra seks til tolv år bør begrense skjermbruk inntil én til halvannen time daglig på fritiden.
• Ungdom fra 13 til 18 år bør begrense skjermbruk inntil halvannen til timer daglig på fritiden.
• I de nye skjermrådene anbefaler Helsedirektoratet at foresatte bør begrense egen skjermbruk når de er sammen med barn og unge.

Fakta: Redd Barna, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barnevakten.no.