Wenche beskriver storebroren Reidar som verdens snilleste. Nå må hun gå videre uten ham.

Lørdag 25. oktober kom den triste nyheten om at musikeren Reidar Myhre hadde gått bort, 80 år gammel. 

Den siste tiden av livet ble preget av sykdom, og han døde hjemme i Drøbak.

Tilbake sitter hans nærmeste i sorg – blant dem er lillesøster Wenche Myhre (78). Det er ingen overdrivelse å si at sang og musikk sto sentralt i familien Myhre.

– Reidar og jeg vokste opp bak scenen på luftmadrasser, siden pappa var musiker. Vi hadde ikke råd til barnevakter den gang, forteller Wenche til Se og Hør.

Vi treffer henne få dager etter at hun fikk det triste budskapet. Hun er sterkt preget etter tapet av broren.

– Vi ble veldig sosiale, siden vi var «backstage» blant musikere og andre. Pappa hadde to jobber på den tiden. Han jobbet som bussjåfør i Sporveien, og om kvelden spilte han rundt omkring, forteller hun om barndommen.

Med tid og stunder ble hun en verdenskjent sangstjerne – mens storebroren ble en av våre mest anerkjente saksofonister.

– Vi lærte oss å bli altetende innen musikk. Vi ble servert alt mulig, fra «Hvite måke» til «Mack The Knife». Det har preget oss frem til den dag i dag, sier Wenche.

Allerede som syvåring debuterte Reidar som betalt musiker. Han fikk ti kroner for å spille «Stardust» på klarinett!

To år etter spilte han i band med den anerkjente gitaristen Svein Finjarn (78), og da lillesøster Wenche opptrådte offentlig første gang i 1954 var det nettopp med Reidar og pappa Kjell ved sin side.

Siden ble Reidar kjent gjennom bandet Arman Sumpe Dur Express og Popol Vuh, som var en forløper til Popol Ace hvor Jahn Teigen (1949-2020) var frontfigur.

De siste årene av sitt liv bodde Reidar i Drøbak, arrangerte konserter og ledet sitt eget orkester – Reidar Myhres Prima Band. Han hadde også en periode en svært populær musikkpub i Drøbak.

 begge. Foto: Se og Hør

– Han hadde en spesiell tone, som var tøff og rå. Jeg har hørt ham på jazzkvelder og i begravelser. Hver gang ble jeg bergtatt av sårbarheten og uttrykket som også forklarte hvordan han var som menneske, forklarer søsteren Wenche.

Hun mener at broren hadde alle fasetter, som favnet vidt.

– Jeg kan bare takke og være glad for at jeg fikk ha en bror som Reidar, sier hun.

I 2012 kom Wenche ut med selvbiografien «66». Der vier hun god plass til broren, og forteller om en dramatisk episode fra da de var barn.

Reidar var syv år og satt den gang i et tre og spikket med en kniv, da kniven glapp og traff ham i øyet.

«I tre uker lå Reidar på Ullevål sykehus. Jeg besøkte ham hver dag, og ser ham for meg i den store sykehussengen (…) – men han mistet synet på det øyet», skrev Wenche i boken. Det var meget dramatisk og både mor og far gråt.

Hun fremhever brorens humoristiske sans, og hans evne til å bli venner med alle.

– Han var en utrolig morsom fyr. Hvis du kom inn i et rom med unger og bikkjer, så kom alle barna og hundene bort til ham. Han utstrålte en egen godhet, påpeker hun.

Wenche pratet med Reidar et par dager før han døde, og typisk nok fortalte han en vits som fikk alle til å le.

– Han var utrolig, og var det snilleste og godeste mennesket jeg vet om, sier Wenche.