Gjennom nesten to tiår har Trine Dehli Cleve vært en selvsagt del av lørdagskveldene til det norske folk. Med et skarpt blikk og dyp respekt for dansen har hun satt tonen i dommerpanelet til Skal vi danse helt siden starten i 2006.
Men etter 19 sesonger takket hun tidligere i år for seg – og forlot dansegulvet til fordel for mer tid med familien. I en fersk podkastepisode deler hun nå en historie som sjelden har vært fortalt offentlig.
Det handler om det som foregikk bak kulissene – da kameraene var slått av, og livet tok en uventet vending.
I en samtale med Tuva Feldman i «Fødselspodden» forteller den tidligere dommeren åpent om kampen for å få barn med ektemannen Thomas Cleve. Etter lang tid i uvisshet ble lykken stor da datteren Celine kom til verden i 2000 – et øyeblikk som betydde alt.
Men det som skulle bli en ny og lys fase i livet, tok en brå vending. Kort tid etter ble mannen hennes lagt inn til en større ryggoperasjon – og utfallet ble langt mer alvorlig enn noen hadde sett for seg.
– Han ble veldig, veldig dårlig. Mistet halvparten av følelsen i beina, forteller hun i intervjuet, slik Se og Hør omtaler.
Hun beskriver en tid fylt av usikkerhet og frykt. Og et minne som aldri slipper taket:
– Jeg husker at Thomas og Celine lærte å gå samtidig. Han gikk med en sånn prekestol, og hun holdt seg fast i den mens hun stabbet ved siden av. Hun var kanskje ni-ti måneder gammel. Det er et bilde jeg aldri glemmer.
Situasjonen ble så alvorlig at de måtte revurdere hele fremtiden – også drømmen om å få et barn til.
– Thomas ville veldig gjerne ha flere barn. Det ville jeg også, hvis vi kanskje hadde klart det litt tidligere. Men jeg var 39 da jeg fikk Celine. Jeg hadde akkurat fylt 40 da Thomas ble syk, sier hun.
Og det var da hun tok en av de vanskeligste avgjørelsene i sitt liv:
– Jeg visste ikke om jeg fikk en invalid mann, og da tenkte jeg: Skal jeg klare to små barn – og en mann som kanskje ikke kan gå? Jeg turte rett og slett ikke.
Trine forteller at hun følte seg presset av tid og ansvar. Tankene om hva hun kunne klare alene, med både småbarn og en syk partner, ble avgjørende.
– Jeg ville kanskje blitt 42 før jeg fikk en nummer to. Det kjentes rett og slett for risikabelt, sier hun videre i podkasten.
Etter så mange år som et kjent ansikt på TV-skjermen, er det sjelden vi får innblikk i det som har formet mennesket bak dommerbordet. Men i dette intervjuet får vi høre stemmen til en mor, en kone – og en kvinne som tok et valg ingen egentlig ønsker å måtte ta.
