Cengiz Als sølje i lørdagens «Skal vi danse» vekker sterke reaksjoner. Slik svarer han på kritikken.

Kort fortalt

• Cengiz Al brukte en bunadssølje på en rød skjorte i «Skal vi danse», noe som skapte debatt.
• Diskusjonen om bruken av bunadssølv uten bunad har eksplodert i Facebook-gruppa Norske Bunader (og folkedrakter).
• Mange mener det er viktig å holde på tradisjoner, mens andre forsvarer Al og mener smykker bør brukes mer.
• Cengiz Al svarer at han synes det er fint å bruke vakre smykker i flere anledninger, både for bærekraften og tradisjonens del.

I lørdagens sending av «Skal vi danse» på TV 2 måtte tidligere justisminister Emilie Enger Mehl forlate konkurransen etter å ha tapt danseduellen mot Danby Choi. 

Kveldens tema var «norske øyeblikk», og i den anledning bar dommer Cengiz Al en stor bunadssølje festet på ei rød skjorte. 

Søljen var kanskje et av kveldens mest synlige antrekkselementer, og det tok ikke lang tid før bruken av bunadssølv uten bunad ble et tema i sosiale medier. 

– Dette er en kvinnesølje på en mann i strippeskjorte.
Fra Facebook-gruppa «Norske Bunader (og folkedrakter)

Diskusjonen har eksplodert i Facebook-gruppa Norske Bunader (og folkedrakter), som har nesten 13 000 medlemmer.

– Det er ikke greit, dette er en kvinnesølje på en mann i strippeskjorte. Han kunne i hvert fall tatt på seg ei penskjorte med mannesølje, skriver en.

Strømmet inn

Det hele begynte med et innlegg fra en anonym bruker av bunadsgruppa:

«Kjenner jeg reagerer litt på slik bruk av bunadssølv…. Hva tenker dere er greit?», spurte vedkommende søndag morgen.

Vedlagt var dette bildet av TV-skjermen:

Reaksjonene har strømmet inn:

– Ikke greit – hold på tradisjoner.

– Jeg kjenner det føles som å ‘banne i kirka’ å bruke typiske bunadssmykker på noe som er så langt ifra en bunad som dette. Noe annet hadde det vært med en fantasidrakt … Det var ikke dette.

– Tenker nå at sølje er en kvinneting. Nei, den har ingenting på en mann å gjøre.

Det er mange som tar Al i forsvar.

En følger skriver at «det må da være opp til hver enkelt», og at det er bedre at søljene brukes enn at de ligger ubrukt i skuffer. 

– Det er flott at folk bruker kostbare smykker og søljer, i stedet for at de ligger nedlåst og bare venter på 17. mai, skriver en annen.

Cengiz: – Kjempefint!

På spørsmål om hva han synes om søljediskusjonen, svarer Cengiz Al at han synes det er for få anledninger til å bruke smykker som dette.

– Jeg synes det er noe fint å bruke noe så verdifullt og vakkert i flere anledninger. Det blir mer bærekraftig og fine elementer av bunaden som er med i slike settinger som lørdagens tematikk!

– Det finnes alt for få anledninger til å få brukt disse smykkene – og jeg tenker at det å finne nye måter å bruke det på, på en ærverdig måte, er utelukkende kjempefint!

Dette er Cengiz Al:
Cengiz Al (født 1998) er danser, skuespiller og TV-profil. Han ble for alvor kjent da han vant «Skal vi danse» i 2017. Har seinere deltatt i flere TV-produksjoner på TV 2 og NRK. 
I 2024 han hentet inn som dommer i «Skal vi danse». Har bakgrunn fra streetdance-miljøet i Oslo, og driver eget dansearbeid ved siden av TV-jobbene.

Presseansvarlig for «Skal vi danse», Siril Vatne Meling i TV 2, sier til Dagbladet at klær og tilbehør spiller en sentral rolle i programmets visuelle uttrykk.

– Vi er glade for at dette også engasjerer seerne. I lørdagens sending hyllet vi norske øyeblikk, noe som ga stylistene en perfekt anledning til å kle deltakere, programledere og dommere opp i typiske norske plagg, farger og smykker. Bunadsøljer er vakre smykker som for mange symboliserer tradisjon og tilknytning til norsk kultur, derfor var det naturlig å inkludere dette i stylingvalgene.

Skulle vise seg fram

Historisk var søljer blant de mest synlige statussmykkene i norske bygdesamfunn.

Kulturhistoriker og bunadsekspert Bjørn Sverre Hol Haugen ved Norsk Folkemuseum sier til Dagbladet at det historisk har vært mindre oppstuss rundt bunadssølv enn rundt endringer i selve bunaden.

Han forklarer at søljer kom på mote i byene på slutten av 1800-tallet, da gullsmeder lot seg inspirere av søljer fra bygdene og lanserte smykker til moteklær.

– Når bruken av søljer til moteklær aldri har vært særlig strengt regulert, kan det trolig spores tilbake til moten fra slutten av 1800-tallet, sier han.

Før bunaden ble et mer fastlagt system, ble søljer brukt til ulike typer penklær i en draktkultur der hverdags-, helge- og kirkeklær hadde samme grunnform, men ulik grad av pynt.

– Enkle halsknapper og søljer kunne brukes til daglig – de var funksjonelle for å holde skjorten sammen, forklarer bunadseksperten.

De største og mest utsmykkede søljene var forbeholdt kirke og høytid. 

Haugen peker også på tydelige regionale variasjoner, som store halsknapper for menn i Setesdal og «dingsilknappen» i Gudbrandsdalen.

Ikke bare til bunad 

Flere av kommentarene i Norske Bunader (og folkedrakter) peker på gamle familiealbum, der søljer langt fra var forbeholdt bunad.

– Det var helt vanlig å bruke søljer på penskjorter og kjoler før i tida, skrives det.

En annen legger til at besteforeldrene hennes alltid brukte sølv til pentøy. 

Peker på det samme

Selv om meningene i kommentarfeltet spriker kraftig, peker de fleste på det samme: 

At søljer bør få sees, brukes og bæres. 

– Smykker skal brukes og vises, skriver ei. 

Helt til slutt kommer en kvinne, som tilsynelatende ikke bryr seg om søljer, med et humoristisk stikk mot Cengiz Al.

Tidligere i høst stilte han opp i TV 2-programmet iført åpen silkeskjorte.

– Jeg tenkte: Endelig har han skjorta kneppet igjen, skriver hun.