Legene har sluttet å la seg overraske over hennes nærmest mirakuløse liv med kreftsykdommen.

NYTT HÅP: –For første gang på seks år har jeg virkelig fått et håp om at jeg kanskje kan bli helt frisk, selv om jeg må gå på kontroller resten av livet, sier Eli Strand lykkelig og optimistisk. Foto: Agnete Brun

– Dette er mer enn jeg har kunnet håpe på. Plutselig må jeg begynne å spare til pensjon jeg også! stråler Eli Strand (55).

Journalisten, forfatteren og programlederen fra Hermansverk i Sogndal må nærmest kalles et medisinsk mirakel. «Når det gjelder deg, Eli, er det umulig å spå lenger, for du har liksom knust alle prognoser», får lysluggen høre fra legehold.

Kreftsykdom har vært en «styggen på ryggen» helt siden 2017 – og har brakt Eli ut i et krevende berg-og-dalbane-liv.

– Det har vært stadige tilbakefall og mange tøffe behandlinger. Da jeg fikk livmorhalskreft i 2017, skulle jeg egentlig bare operere bort kreften og være ferdig med den. Både jeg og legene trodde at jeg var helt frisk, så det kom som et sjokk da jeg rett før jul i 2019 fikk påvist tilbakefall med en stor svulst og spredning. Da var prognosene dårlige – jeg ble fortalt at jeg sannsynligvis ikke hadde mer enn et par år igjen å leve, forteller Eli.

Tøffe år 

I en sterk, følelsesladet og tårevåt video på sin Facebook-side fortalte hun om det store tilbakeslaget – om den uregjerlige og uhelbredelige slangen av en sykdom som nå lå på lur.

– Du vet aldri når den slangen begynner å røre på seg og når den biter. Og det verste er jo at du ikke har den fremtiden som du skulle hatt – og de barnebarna du har drømt om. Bare det å se sitt eget barn vokse opp er ingen selvfølge for meg, sa en tårevåt Eli – stolt mamma til Olav (20).

Hun gjøv løs på cellegiftbehandling – i håp om at den skulle gi henne så mange leveår som mulig. Gleden var stor da den viste seg å være vellykket, og det gikk et helt år før svulsten igjen begynte å vokse.

– Da ble det prøvd med immunterapi uten at dette var vellykket. Så da ble det til slutt stråling som holdt kreften unna til i november i fjor. Da fikk jeg nok et tilbakefall, forteller Eli.

Hun måtte gjennom en operasjon, som viste seg ikke å være vellykket. Derfor gjennomgikk den tapre sogningen en ny stor operasjon i sommer.

– Så det har vært mye sykdom disse årene. I tillegg fikk jeg brystkreft våren 2023, men den er ferdigbehandlet og historie. Alt i alt har det vært en berg– og dalbane med mange nedturer, men også gode perioder, der jeg har hatt energi og krefter til å leve et godt liv, påpeker Eli.

Etter to store operasjoner på et halvt år og mye tid på sykehus ser pilen endelig ut til å peke rett vei. 9. oktober kunne hun dele gledesbudskapet om at nye undersøkelser viser at hun i dag ikke har aktiv kreft i kroppen.

 «Det er nesten et mirakel etter at jeg fikk diagnosen uhelbredelig kreft for snart seks år siden. Nå skal jeg jobbe og leve livet», skrev hun på sin Facebook-side.

Øyeblikket hun fikk beskjeden, kommer hun aldri til å glemme.

– Det var nesten litt uvirkelig, fordi det er første gang på seks år jeg virkelig har fått et håp om at dette kan gå bra. Selv om jeg må gå på kontroller resten av livet, har jeg nå et håp om at jeg kanskje kan bli helt frisk og at kreften ikke vil komme tilbake, sier Eli uendelig takknemlig.

– Ja, det er mer enn jeg har kunnet håpe på. Det er et aldri så lite mirakel, og jeg føler at jeg har lurt døden, erkjenner Eli med et smil.

– Hvordan reagerte dine nærmeste på beskjeden?

– De ble selvfølgelig like glade som meg, selv om både mann og sønn har beholdt troen hele tiden og vært mye mer optimistiske enn meg selv. Samtidig gleder vi oss til et liv, der kreften får minimalt med plass, og vi skal leve akkurat sånn som alle andre.

Ektemann Trond Idås (63) og deres sønn Olav har begge stått tett på gjennom hele Elis utrettelige og årelange kamp. Gledesbudskapet ble feiret med en bedre middag.

– Og en flaske bobler – som det alltid blir når vi har noe å feire, smiler Eli.

Dagen ble ellers brukt til å svare på Facebook-innlegget, som på ny ga henne overveldende respons: Over 1400 hjerter og liker-klikk og over 460 gratulasjonskommentarer.

– Jeg er svært takknemlig for all støtte og alle lykkeønskningene. Jeg tror folk trenger å høre sånne historier. At det er alltid er håp, og at man må huske å leve livet så godt som man kan.

– Hva tenker du om fremtiden nå?

– Nå håper jeg at jeg kan jobbe i mange år og leve et så normalt liv som mulig. Først av alt så må jeg komme meg i bedre form. Jeg tenker at jeg har fått en ny sjanse, så nå er det bare å gi full gass!

– Nå kan alt bare gå oppover 

For tiden jobber hun rundt 50 prosent og har planer om å trappe opp ytterligere etter jul.

– Jeg holder en del foredrag, og nå kan jeg formidle at det alltid er håp og at det kan gå bra, selv med så dårlige prognoser som jeg hadde. I tillegg skriver jeg på en bok om norsk mat, så jeg har nok å gjøre, fremholder Eli.

Men først blir det jul på hytta – for første gang. Tradisjonell jul med pinnekjøtt og selvhugget juletre.

– Og så håper vi på julesnø, da blir det helt magisk. Vi skal feire jul med mine to stedøtre og Olav har fått perm fra Garden, så det blir en veldig fin jul.

– Den beste julepresangen har du kanskje allerede fått?

– Det har du helt rett i! God helse er helt avgjørende, så nå kan alt bare gå oppover. Jeg ser frem til noen gode år nå – det har jeg faktisk fortjent etter alt jeg har vært gjennom.