Halvveis i «Skal vi danse» ble Viggo Venn rammet av akutt angst.

RIKSKLOVN: Dans for dans har vi blitt bedre kjent med klovnen Viggo Venn denne høsten. Nå er han klar for semifinale i «Skal vi danse»: – Jeg har funnet en enorm glede av å være med på dette, sier han. Foto: NTB

Mange kjente Viggo Venn (36) kun som den gøyale fyren med refleksvestene, han med håret til alle kanter som vant det britiske talentprogrammet «Britain´s got talent» sommeren 2023. 

Denne høsten har han imponert og berørt i TV 2-programmet «Skal vi danse.» Gjennom dansen har han fortalt om stor sorg og lammende angst.

Men kanskje var det ikke annet å forvente fra en klovn?

– Jeg tror folk i Norge ikke har den samme forståelsen av ordet klovn som man har i utlandet. Jan Thomas har vært opptatt av hvem mannen bak maska er, men …

– Jeg har gått på teaterskole hvor det er fullmaske, halvmaske og den røde nesa, som er den lille maska – og den skal egentlig vise mer sårbarhet. Den er ikke til å gjemme seg bak, den er til å vise alt med.

Klare for semifinale

Vi gikk inn på dansesenteret på Torshov i Oslo der kjendisene pleier å trene med proffdanserne og svosj så var i «dansebobla.» Denne kvelden finner vi ikke bare Viggo, men også de andre deltakerne som er klare for lørdagens seminfinale: Tirill Eckhoff, Danby Choi og Tale Torjussen.

Lett henslengte i lyse sofaer, kveldssigne i ansiktene etter en nok en lang dag med øving.

Det er lett å forvente ablegøyer når man møter en klovn, men Viggo er kledd i svart skjorte, svart bukse, gir en høflig klem og finner fram til et sterilt kontor der det kan snakkes uforstyrret.

Snart skal han fortelle om den tyngste perioden i livet, som ensom, skamfull økonomistudent.

Om vendepunktet der alt snudde. Om den brå angsten som rammet midtveis i «Skal vi danse»  – og mentaltrenerens forløsende ord.

Ekstremt tett på hverandre

Men aller først: Hår og romanserykter. I løpet av høsten har det skjedd en stor forandring på Viggos hode: Den store bustete «klovnehamen» er borte. Det var da han skulle danse wienervalsen til ære for bestevennen, han først klippet det kortere.

Siden har håret blitt stadig kortere. «Som å se Brad Pitt» jublet Jan Thomas i dommerpanelet.

– Det er deilig å slippe å være Viggo Venn, sa du i et intervju etter hårklippen – hva legger du i det?

– Jeg har jo ikke sånn bustehår til vanlig, det har vært maska eller klovnenesa på en måte. Så har jeg oppdaget litt nye sider ved meg selv – jeg har blitt skikkelig glad i å danse.

– Hvordan er det å være så tett på et annet menneske – og til å begynne med – vilt fremmed menneske?

– Vi er ekstremt tett på hverandre og er ekstremt mye sammen – men det ble veldig naturlig ganske fort. Danserne er så proffe, sier Viggo og fortsetter med en hyllest av sin dansepartner Rikke Lund.

– Hun er den skjønneste av de skjønne og en veldig varm person, samtidig som hun er ekstremt profesjonell. Hun er etter min mening en av de beste koreografene og en meget flink kunstner. Hun pusher meg til det ytterste og vet akkurat hvor grensen går. 

– Jeg kan jo ikke gjøre et «Skal vi danse» intervju uten å nøre opp under romanse-rykter om deg og Rikke … men hun har kanskje kjæreste?

– Det vet jeg ikke, sier Viggo.

– Vet du ikke det? Snakker dere ikke sammen?

Viggo ler.

– Jeg snakker mer med Rikke enn min egen familie – jeg har nesten ikke sett dem denne høsten. Vi skravler hele dagen lang. Men nei, det får du spørre henne om.

Ville danse for bestevennen

Han takket ja til «Skal vi danse» fordi han ville lære seg dansene som bestekompisen pleide å danse.

Kristoffer Guren var sportsdanser på internasjonalt nivå, og ble revet bort i en trafikkulykke bare 17 år gammel, i 2008.

– Han var min beste venn da jeg var ung. Vi var veldig nære.

– Hvordan har det vært å koble seg på det livet han levde?

Viggo lyser opp i et smil.

– Jeg har jo skjønt hvorfor han brukte all tiden sin på det. Det er så mye som er bra med dans – som å komme tett på en partner og å bevege seg. Og når man får til ting, er det mestringsfølelse, som er veldig gøy.

Gråt

Det var i den femte sendingen av programmet, da temaet var «Min drivkraft», han for første gang fortalte om tapet av den gode vennen – og danset til ære for ham så hele Norge gråt.

– Jeg gråt selv også, da jeg så programmet dagen etter, forteller Viggo.

At han åpnet opp om tapet førte også til en overraskende gjenforening med henne som hadde vært Kristoffers dansepartner, som også var en av Norges beste dansere den gangen.

17 år etter at de begge mistet en sentral person i sitt liv, møttes de to igjen.

Siden har hun vært på hver eneste sending, forteller Viggo med et smil.

– Vi hadde ikke snakket med hverandre siden han døde, men nå har vi blitt gjenforent. Det var veldig magisk. Vi var begge litt nervøse for å prate med hverandre igjen, det var litt sensitivt på en måte. Vi hadde begge hatt lyst til å ta kontakt og endelig så turte vi begge to. Så nå sitter hun og heier og skriker og skråler under hver sending og er veldig glad for at det går så bra.

– En enorm angstfølelse

Det skjedde også noe annet forunderlig på «Skal vi danse» denne høsten. I et tiår hadde Viggo stått på scenen verden rundt og tjent til salt i såret ved å vise fram sine feil foran et publikum.

Så glemte han noen trinn under Halloween-sendingen og krasjet inn i Rikke.

– Da tenkte jeg at dette er det verste som har skjedd meg noensinne. Det var en enorm angstfølelse. Dagen etter våknet han opp til en sak med et bilde tatt av frontkollisjonen, med overskriften «Datt ut av dansen.»

– Det var vondt å lese. Jeg trodde jeg var flink til å vise frem feil, men her skal man jo gjøre det riktig. Jeg er ikke redd for publikum, men jeg er redd for å … Jeg har så lyst til å gjøre det bra, da.

Da han skulle danse for bestevennen han mistet uka etter, forverret angsten seg.

– Jeg la et stort press på meg selv, for jeg ville levere en god dans til kompisen min.

«Det er skam og det er vondt»

Det var på eget initiativ han kontaktet en mentaltrener.

«Du må huske på at du gjør noe du ikke kan – du kan ikke forvente å gjøre det perfekt. Det er umulig» sa mentaltreneren.

– Det var en skikkelig øyeåpner. Også proffdanserne sier at man alltid gjør en feil eller to – det viktigste er at man fortsetter.

Mentaltreneren gjorde også noe annet.

Han ba Viggo om å gå tilbake til det det vonde krasj-øyeblikket og kjenne på alle følelsene det utløste.

– Og jeg bare: Det er skam og det er vondt … Og han bare: Men det er ikke farlig …

Viggos ansikt lyser opp over den avgjørende innsikten.

– Det er ikke farlig, det er jo dét som er angst – det er noe du skaper selv. Den neste dansen danset jeg med hatt og stokk og hadde det veldig gøy. Da gikk vi plutselig helt til topps. Siden har det bare vært skikkelig moro å danse.

Fikk det ikke til

Det finnes flere store vendepunkter i Viggos liv. Som humorfestivalen i Skottland som han dro til som 25-åring og klovneforestillingen der som forandret alt.

Mens kameraten dro tilbake til hotellet – han ønsket på ingen måte å se en klovneforestilling, satt Viggo alene i salen med resten av publikum og lo så han gråt.

Det var ikke bare det at det var det gøyeste han noen gang hadde sett – det var også noe annet som traff ham hardt.

– Det var det klovnen viste fram – han var aller lavest på rangstigen. I gamle dager var det bare klovnen som kunne si sannheten til kongen, fordi han var landsbyidioten som ikke utgjorde noen trussel.

– Og det følte jeg meg veldig «connecta» og dratt til, for jeg var også helt på bunnen, forteller Viggo og åpner opp om en av de tyngste periodene i livet.

Som ung gutt med to ingeniørforeldre hadde han det falt seg naturlig å velge matte og fysikk på skolen, og fortsette med å studere noe fornuftig, som økonomi.

Han luter nakken og gjør om stemmen til en dyp, fornuftig voksenstemme:

«Det er jo lurt å gjøre det – holde muligheter åpne, ikke sant?»

– Men jeg fiksa det ikke. Jeg likte ikke det jeg studerte og fikk det ikke til.

– Du har skrevet på Instagram at du var en skamfull, ensom økonomistudent?

– Du vet, når du ikke får det til og vet at alle liksom skal få det til … jeg begynte å isolere meg litt, og det er ikke bra. Det var en veldig vond periode som jeg er veldig glad for at jeg kom meg ut av.

Ingen verdighet igjen

Han befant seg på bunnen – men det var nettopp dette som gjorde at det kjentes ufarlig å utforske den forunderlige dragningen mot klovneriet.

Han meldte seg på en workshop med klovnen som hadde satt så mye i gang. Han så noe i Viggo – det var noe i øynene, sa han. 

Dét gjorde at Viggo søkte seg til den anerkjente klovneskolen Ecole Philippe Gaulier utenfor Paris.

En skole som ikke handler om blomst med vann i og store sko, men som har utdannet mange kjente komikere og skuespillere, som Sasha Baron Cohen.

– Å droppe økonomistudier for å starte på klovneskole krever da et veldig stort mot?

– Jeg hadde ingenting å tape. For hvis jeg hadde hatt noe verdighet igjen, eller hatt noen forhåpninger om noe annet, kunne jeg ha byttet til medieproduksjon.

– Haha, ja for eksempel!

– Men jeg var helt lost og visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Under fattigdomsgrensa

Og så, etter to år med kjeft fra Philippe, verdens strengeste klovnelærer, gikk den tidligere økonomistudenten i gang med å leve ut klovnedrømmen.

Sammen med to medelever fra USA og Canada dannet han en liten trupp. Det var bare det at ingen ville booke showet deres. Verken teatrene i Norge eller standup-scenene i England var interesserte.

Viggo ler litt over det komiske som kanskje alltid ligger på lur i alvoret for den som kan se det.

– Det var ingen som hadde lyst til å ha noen klovner. Så vi bestemte oss for å bare lage showet og reise rundt med det.

I fem år turnerte de verden rundt, på skitne små barer, eller på festivaler, som i Australia, der de bodde i telt uten råd til saus på pastaen.

– Det er mange som har spurt om hvordan jeg orket å leve under fattigdomsgrensen i så mange år, men da jeg endelig hadde funnet noe jeg elsket å gjøre, var jeg fornøyd uansett.

Etter fem år med enormt mange show begynte imidlertid Viggos forestilling å vinne priser.

– Ikke for å skryte, men den var veldig morsom. Og da plutselig, så kom folk!

Da klovne-truppen satte opp show i Melbourne kom det seks den første dagen. Neste dag kom det tolv. Så femti – og på slutten av uka – og i ukene etter det, var salen fullsatt med 300 tilskuere.

Roen senket seg

Viggo avsluttet det omflakkende livet på topp og flyttet til London sammen med sin daværende kjæreste. I fem år reiste han rundt med sitt eget show i England.

Da det populære talent-programmet «Britain’s got talent!» gjerne ville ha ham med, hadde Viggo ingen forventninger.

– Jeg var jo der litt på tull, selv om jeg visste at nummeret mitt var veldig morsomt. Folk visste ikke at jeg hadde stått enormt mange timer på scenen og jobbet veldig hardt. Jeg visste at hvis jeg bare fikk et publikum, ville de like det.

Resten er tv-historie. Med et innslag basert på noe så tullete som å komme kledd i hundreogørten refleksvester og rive dem av seg en etter en, til Daft Punk låta «One more time», vant han programmet og prispengene på rundt 3,5 millioner kroner.

– Du kom tilbake som profet i eget land med flere millioner på konto – hvordan var det?

– Jeg har lest et eller annet sted at det er forsket på blodtrykket til nordmenn som lander på Gardermoen. Roen senker seg idet du lander der. Fordi det er en følelse av at nå er det trygt, nå er det hjemme. Det har jeg følt på. Det er første høsten på elleve år jeg har hatt litt ro og gått til det samme stedet hver dag, hit, til dansesenteret.

– Det har vært beinhard trening, men du har funnet roen i det?

Viggo ler litt over det lett komiske paradokset.

– Ja, og vi er skadet hele gjengen. Men jeg har fått klippet håret og … det har vært skikkelig fint alt sammen. Det har føltes veldig som å komme hjem. Folk har tatt så godt imot meg og satt pris på dansen også. Det varmer veldig – for jeg har jo lyst til å dra på turné i Norge også.

Viggo Venneløs

Når han neste høst legger ut på turné med showet «Viggo Venneløs», er det som en voksnere versjon, mener han selv.

Noe det helt nye showet også vil bære preg av – det vil bli i et roligere tempo, helt uten refleksvester og ikke bare bestå av humor men også med innslag av dans – som han håper Rikke har mulighet til å koreografere.

Akkurat nå er det hun som er kvinnen i hans liv – mens kjærligheten får vente til 2026.

– Hva håper du for deg selv i det nye året?

 – Jeg håper jo at jeg ikke bare blir «Venneløs» til neste år, men at jeg kanskje kan få kommet meg på en date og finner kjærligheten!

– Hva ser du etter i en kjæreste?

– Jeg ser etter noen som er snille og gode og som kan danse. Det må ikke være en danser – men det hadde vært gøy hvis hun hadde vært med på en liten salsa, ler Viggo.