– Da Sophia tok sitt siste pust klokken 22:35, kjente jeg en bølge av energi i kroppen. Jeg trodde jeg kom til å kollapse av sorg, men i stedet ble jeg sterk. Min oppgave var klar: Jeg måtte ta vare på min lille jente, forteller Mark i et åpenhjertig innlegg.

Han ringte sykepleieren, ordnet med begravelsesbyrået, trøstet kona Natalie og familien – og klippet en hårlokk fra Sophias lange hår som et evig minne.

– Da begravelsesbyrået kom, bar jeg Sophia ned trappa selv. Jeg sørget for at hun lå trygt og var sikret før hun ble kjørt avgårde. Hun trengte pappaen sin én siste gang.

Sophia døde bare syv måneder tidligere, men for Mark føles det som en evighet. Han har vært på noen sorgmøter, men innrømmer at han har vansker med å slippe følelsene ut.

– Jeg skriver navnet hennes med et stort hjerte på dusjglasset nesten hver dag. Det er min måte å holde henne nær på, selv om jeg aldri kan holde henne i armene igjen.

Samtidig finner han trøst i at Sophia nå slipper flere operasjoner og smerter.

– Selvfølgelig ville jeg hatt henne her, bare for en klem til, et smil eller en latter. Men jeg vet også at hun lærte oss hva som virkelig betyr noe – kjærlighet og tid sammen.

Sophia ble født med alvorlige medisinske utfordringer, men hadde en vilje som overrasket alle rundt henne. Hun kjempet gjennom et liv fylt av smerte, men aldri uten kjærlighet.

– Hun lærte meg styrke, og hun ga oss latter midt i alt det vanskelige. Ingen kunne få henne til å le slik jeg kunne. Hun var min stjerneskudd, og jeg var heldig som fikk være pappaen hennes, sier Mark.

Han avslutter sitt rørende farvel slik:

– Jeg savner deg hver eneste dag. Jeg elsker deg.