Eksperter mener at prinsesse Märtha Louise har gjort noe veldig smart i forbindelse med Netflix-dokumentaren, som hun potensielt sett kan tjene seg søkkrik på.

Til tross for at prinsesse Märtha Louise ikke får lov til å bruke prinsessetittelen kommersielt, har TV 2 tidligere omtalt at ordet «prinsesse» brukes 34 ganger i Netflix-dokumentaren «Rebel Royals».
Apropos kommersielt, så kan det nevnes at det er 16 ulike antrekk av prinsessens klesmerke Hést i dokumentaren.
TV 2s kongehusekspert, Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, poengterer at han ikke er økonomisk utdannet, men er likevel klar i sin tale:
– Jeg vil anta Märtha og Durek kan tjene penger i millionklassen etter dokumentaren.

Den skotske PR- og merkevareeksperten Nick Ede går enda lenger i sin tale.
– For prinsesse Märtha Louise innebærer det å vise frem motemerket sitt, Hést, i 16 forskjellige antrekk, en betydelig produktplassering. Dersom vi skulle tallfeste dette i reklameverdi, ville en slik eksponering tilsvare millioner av pund i såkalt «earned media value». Dette vil føre til økt salg og inntekter for merket, samt større interesse og omtale.
Millioner av pund tilsvarer, med dagens valutakurs, flere titalls millioner norske kroner.

Kritisk til betalingspåstander
Netflix har uttalt til Aftenposten at paret ikke fikk betaling for selve dokumentaren, men flere eksperter mener at sjamanen og prinsessen vil tjene godt på den internasjonale oppmerksomheten uavhengig av dette.
– Fra et merkevare- og kulturperspektiv ligger verdien for prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett, og deres Netflix-serie, mindre i de direkte pengene de mottar fra strømmetjenesten og mer i oppbyggingen av immateriell merkevareverdi, sier Ede, og fortsetter:
– Netflix gir en global scene, og dokumentaren posisjonerer effektivt deres personlige merkevarer internasjonalt. Det åpner for muligheten til å tjene penger gjennom assosiasjonen med strømmetjenesten.
Én norsk ekspert går langt i å hevde at paret ikke spiller med åpne kort, når de hevder at de ikke har fått penger for deltakelse i dokumentaren.
Arne-Inge Christophersen jobber som daglig leder i markedsføringsselskapet MarketingToolbox, og regnes som en av landets fremste medieeksperter. Han sier følgende om uttalelsen om at de ikke har fått penger av Netflix:
– Jeg stiller spørsmål ved at de ikke får ta del av inntektsstrømmen når den blir vist utenfor vårt lands grenser. Det er nesten litt rart at de ikke har fått betalt for denne dokumentaren, kanskje spesielt i kjølvannet av det økonomiske rotet som har vært etter deres gedigne bryllup.
Christophersen sier det kan være vanskelig å spore betalinger i tilfeller som dette.
– Slike strømmer kan være vanskelig å kunne etterprøve og kontrollere. Spesielt for at en av partene har utenlandsk statsborgerskap og virksomhet.
Verrett og prinsessen har blitt gitt mulighet til å kommentere påstandene om hvor mye eksponeringen er verdt for dem, om eventuelle betalinger for dokumentaren, og om bruken av ordet «prinsesse» og tydeliggjøringen av den kongelige tilknytningen er ment å styrke markedsverdien deres. Ingen av spørsmålene er blitt besvart.
Businesspar
– Det er definitivt også en egen kommersiell agenda gjennom sterk deltagelse og styring i denne Netflix-dokumentaren. Den er såpass kontroversiell og av tabloid interesse at flere land enn Norge vil ha denne og den vil bli sett, sier Christophersen.
Christophersen mener både Netflix og Märtha Louise har brukt tilknytningen til kongehuset i så stor grad at det er mye penger å tjene for dem.
– Denne oppmerksomheten og linken gir selvfølgelig en smitteeffekt i alt det andre disse to gjør, hver for seg eller sammen.
Han tror smitteeffekten både vil skape økning i salg av produkter knyttet til Verrets sjamanvirksomhet og Märtha Louises kommersielle virksomheter, som for eksempel merkevaren Hést.
– Ikke minst kan de tjene mye når det gjelder å holde betalte foredrag og deltagelser under diverse arrangementer, sier Christophersen, og legger til:
– For Durek ligger det jo en ekstra «gevinst» til at han nå blir fremsatt som nærmest en del av den kongelige familien. Bare eksponeringen av merket Hést er ubetalelig i denne sammenhengen, og vil høyst trolig gi innpass i nye markeder.

Som Christophersen er inne på, vises det også tydelig til at prinsessen er en foredragsholder når klipp fra både «TED Talk» og et show med podkasten hennes «HeartSmart» får TV-tid.
Det er ikke bare virksomhetene hennes som vises i dokumentaren, ved flere anledninger ser man Durek Verrett utføre sjamanvirksomhet. Det vises også til medaljonger han selger på nettsiden sin.
Nick Ede tror Verrett potensielt kan smile hele veien til banken etter dokumentaren.
– Durek Verrett drar nytte av synligheten for sin sjamanpraksis og tilknyttede produkter. Selv om noen av påstandene hans er kontroversielle, kan nettopp kontrovers skape kulturell kapital, ved å trekke oppmerksomhet i nisjemarkeder innen velvære.
Mener de tjener penger på å vanære Norge
Debatten om hvor mye paret kan tjene på den internasjonale PR-en har også nådd nabolandet vårt.
Den svenske hoffeksperten og forfatteren Roger Lundgren (50) sier følgende til svenske TV 4:
– Jeg tror det var en agenda med serien, nettopp å kommersialisere titlene. Vi har sett det samme med prins Harry og Meghan Markle – det finnes penger å tjene internasjonalt ved å gjøre «branden» global.
– Men samtidig vanærer de Norge og det norske monarkiet som institusjon. Det tar lang tid å bygge tillit, men kort tid å bryte den ned.

Også Nick Ede drar paralleller til Meghan Markle.
– Meghan og Harry utnyttet sine Netflix-prosjekter ikke bare for direkte økonomisk gevinst, men også som en plattform for å styrke sin bredere merkevare – noe som åpnet for bokavtaler, foredragsturneer og videre medieprosjekter.
Ede sier derfor at Märtha Louise og Durek Verrets medvirkning i dokumentaren handler mindre om en enkeltstående avtale, og mer om langsiktig posisjonering, omdømmebygging og skaping av nye kommersielle muligheter som strekker seg langt utover selve dokumentaren.
– Jeg kan se for meg at hvis dette blir vellykket, kan det føre til at en hel rekke kongelige kaster seg på «Netflix-effekten» i stor skala, sier Ede.
