Etter mer enn et tiår på Stortinget deler Olaug Bollestad nå en svært personlig beskjed. Hun ser tilbake på 12 år i politikken, og forteller at hun og ektemannen – som hun omtaler som Hr. Larkins – nå har hatt sin siste tur til hovedstaden i denne sammenheng. For mange kom nyheten som en påminnelse om hvor lenge Bollestad har stått i norsk politikk, og hvor mye hun har bidratt med både i og utenfor regjering.

Bollestad ble en tydelig stemme i Kristelig Folkeparti, særlig i en tid der partiet kjempet med oppslutning og interne veivalg. Med sin åpne, direkte og jordnære stil ble hun en politiker mange følte de kunne identifisere seg med – enten de var enige med henne eller ikke. Hun var kjent for å kombinere alvor og humor, og for å vise en omsorgsfull side i en ofte tøff politisk hverdag.

De siste 12 årene har hun vært en del av mange avgjørende øyeblikk: KrF sin deltakelse i Solberg-regjeringen, diskusjonene om veivalg mellom høyre- og venstresiden, og hennes tid som partileder da hun overtok stafettpinnen etter Knut Arild Hareide. For mange ble hun selve symbolet på stabilitet i en tid hvor KrF sto i store interne strider.

Nå takker hun av – med en blanding av vemod og stolthet. I et innlegg på Instagram deler hun noen ærlige ord om hva denne reisen har betydd, og hvor mye familien har betydd i alt hun har stått i.

«Då har Hr og Fru Larkins hatt ein siste tur te Hovedstaden for å rydda ut. Fru Larkins 12 år i Nasjonalforsamlingen å me Kongens bord. U syns det har vært ei æra å få representera folkfløket på ting. Nå e tida øve!» skriver hun.

Hun legger ikke skjul på at prosessen med å rydde ut etter 12 år var spesiell, men forteller samtidig at det som står sterkest igjen er takknemligheten.

«Alt ei prosess å rydda, men ett ord står igjen: TAKK! Så e Fru Larkins så uendelige takknemlige for at Hr Larkins å små-Larkinsane alltid he stått me na!»

For Bollestad handler dette ikke bare om politikk. Hun understreker at familien har vært en uvurderlig støtte gjennom hele perioden. Med et smil legger hun også til at hun nå ser frem til å være mer til stede hjemme, etter mange år med et liv preget av pendling, møter og forpliktelser i Oslo.

Kommentarfeltet under innlegget er fylt av varme hilsener og takkemeldinger. Mange skriver at de setter pris på hennes innsats, både for partiet og for politikken generelt. Flere trekker frem at hun har vært en tydelig stemme for verdier som nestekjærlighet, respekt og omsorg – og at hun har vært en politiker som våget å vise hele mennesket.

For mange velgere var Bollestad mer enn bare en politiker. Hun var sykepleieren som ble partileder, småbarnsmoren som tok med seg livserfaring inn i de politiske korridorene, og kvinnen som aldri glemte å være ekte og direkte. Hun viste at politikk ikke bare handler om tall og strategier, men også om mennesker, livserfaring og hjertevarme.

Avslutningsvis ser hun fremover, og viser at hun ikke har mistet gnisten selv om tiden på Stortinget er over. «Nå e det fysst deres tur! Så hr og fru Larkins ka tía vil bringa!» skriver hun avslutningsvis.

Med det setter Bollestad punktum for en epoke i sitt liv, og åpner samtidig døren for et nytt kapittel. Hun gir ingen konkrete hint om hva som venter fremover, men at hun fortsatt vil ha en stemme og et engasjement i samfunnet, er det liten tvil om.