Den eldre kvinnen ønsker mer fokus på ensomhet. Derfor forteller hun sin historie.

Det er gjennom svenske Allas at den 73-år gamle kvinnen forteller om hvordan hun er ensom etter at barna flyttet langt unna og hun ble skilt fra mannen sin. Nå er hun redd for at hun skal dø alene i leiligheten sin, uten at noen skal merke det.

– Jeg har to barn, flere barnebarn og oldebarn. Men jeg møter dem aldri. Vel, datteren min som bor i utlandet kommer vanligvis en gang i året. Men barnebarna snakker ikke svensk så det blir vanskelig å kommunisere. Jeg hører aldri noe fra det andre barnet. Jeg lengter hele tiden etter mine kjære, sier hun i et åpenhjertig intervju meg Allas.

Anna og utviklet angst av ensomheten. Hun forteller at hun gjerne skulle fortalt barna sine om hvordan hun har det, men at hun ikke ønsker å gi dem dårlig samvittighet.

Livet beskriver hun på en måte som mange som er ensomme nok kan kjenne seg igjen i. Dagene er like. De består av faste ritualer. På en måte gir ritualene henne også en trygghet.

– TV-en fjerner bekymringene mine. TV-en og mine rutiner gjør at hver dag er den samme. Jeg ser på TV til tolv, og etter at jeg lager mat og spiser lunsj sover jeg i to timer. Da går jeg kanskje ut og handler, setter meg ved datamaskinen, løser kryssord eller hører på lydbøker.

– Så er det middag og så er det TV igjen før jeg legger meg for natten. Det er de samme ritualene hver dag.

Sosial fobi

Det som fort kan oppstå når man er ensom er en form for sosial fobi. Altså, jo lenger ensom man er, jo større blir barrieren for å oppsøke sosiale lag. Anna forteller at ensomhet kan være skambelagt.

– Jeg er alltid alene når jeg går på butikken eller går en tur. Det føles så skammelig, som om det sa «alene» stemplet i pannen, sier hun.

Den sosiale fobien, skammen og lav selvtillit er noe som har kommet med årene. I takt med ensomheten. Det har ikke alltid vært slik for Anna.

– Jeg pleide å være sosial og ganske utadvendt. Men jeg har mistet tilliten til folk og ofte følt meg så sviktet. Jeg har aldri hatt en veldig god selvtillit, men nå er det forferdelig. Jeg har blitt så sjenert og føler meg så usikker på å nærme meg folk. Jeg har ikke noe ønske, rett og slett; Jeg må ha blitt litt likegyldig.

Den verste årstiden for Anna er sommeren. Det er liksom en tid hvor man skal være mye ute, man skal være glad.

– Da er det helt fryktelig høye krav til utseende, fellesskap og at man må være så glad. For å unngå det holder jeg meg inne hele sommeren. Det føles trist.

Og selvfølgelig høytidene. Julen er ikke noe høydepunkt for dem som er ensomme. Som Anna sier:

– Det blir så merkbart at man er alene når alle feirer med noen andre.

Gråter hver dag

Hver eneste dag gråter Anna. Hun fortviler over situasjonen sin. Og den store skrekken; det å dø alene. Hvor lang tid vil det ta før noen merker at hun er borte?

– Jeg blir enda tristere når jeg hører hvordan andre går på familiemiddager og tilbringer tid med barna og barnebarna. Det er så tomt!

Og kanskje tristest av alt; Anna avslutter intervjuet med å si:

– Det er ti år siden jeg fikk en klem.

Hva kan man gjøre med ensomhet?

Ensomhet blant eldre er et utbredt problem.

«Ensomhet blant eldre er et økende folkehelseproblem. Blant de over 80 år oppgir omtrent tre av ti at de er ensomme. Det innebærer ikke bare at de går glipp av gleden ved å være sammen med andre, de går også glipp av helsegevinsten ved å være en del av et fellesskap,» har tidligere stortingsrepresentant Tone W. Trøen tidligere skrevet i et meningsinnlegg i Dagbladet.

Og det er dessverre sant. Svært mange av oss blir ensomme på våre eldre dager.

Så hvordan kan vi alle bidra til at færre blir ensomme? Som Anna beskrev i intervjuet så kan det lett bli til at man utvikler en sosial fobi dersom man er ensom lenge nok. Det vil si at for dem som er ensomme er det ikke enkelt å ta initiativ eller bryte ensomheten på egenhånd.

Så derfor kan du jo tenke litt ekstra i dag på de rundt deg. Har du noen i din krets som sannsynligvis er ensom? Det kan være venner, foreldre, besteforeldre, kanskje en nabo?

– Ta en telefon! Spørs hvordan det går.

– Inviter dem på noe hyggelig. En middag, en tur på teater eller en annen aktivitet.

– Spør om de vil være med på en tur. Fysisk aktivitet er noe av de beste man kan gjøre for helsen, både psykisk og fysisk, og ekstra bra dersom man gjør det sammen med noen andre!

– Gi en klem!

Tenk over om du kan gjøre noe for noen andre i dag, slik at færre skal måtte føle det som Anna.