Ole Ivars har i flere tiår vært blant Norges mest folkekjære danseband.

Med en historie som strekker seg helt tilbake til 1964, har bandet skrevet seg inn i musikkhistorien, både her hjemme og hos våre svenske naboer. Vi tok nylig en prat med William Kristoffersen om både låter, minner og dansebandets plass i dagens kultur.

William Kristoffersen har nemlig lenge vært en sentral drivkraft i Ole Ivars.

Han var bassist, låtskriver, vokalist og bandets daglige leder i mange år. Han sto bak mange av bandets mest kjente sanger og var med på å forme både lydbildet og tekstene som gjorde dem til et av Norges mest folkekjære danseband.

– Vi spiller jo ikke lenger sammen, men vi har fortsatt litt kontakt, selvfølgelig. Jeg kan nesten ikke forstå at det allerede er så lenge siden vi sluttet – 19. oktober.» Det sa den kjente dansebandkongen William Kristoffersen, når Newsner ringte på en av sommerens varmeste dager. Bandet avsluttet et langt og rikt musikkeventyr da de i 2024 valgte å pensjonere seg.

Kan du fortelle litt om hva du gjør om dagen?
– Jo, for så vidt synes jeg ikke det er så stor forskjell på det jeg gjør nå og det jeg gjorde før. Bortsett fra at jeg ikke lenger har de spillejobbene som vanligvis fylte helgene, forteller han.

William har vært daglig leder i firmaet Ole Ivars i mange år og er det enda. Etter at bandet la instrumentene på hylla i fjor, handler det mest om avvikling. 

– Alle de litt kjedelige tingene, som regnskap og avslutning av virksomheten for hele fjoråret. Det er mitt ansvar å sørge for at alt det kommer i orden, forteller han videre.

Men selv om det er mye papirarbeid, er det også morsomme ting som skjer, opplyser han. – Jeg får stadig henvendelser fra folk som fortsatt vil ha tak i musikken eller har spørsmål på vegne av Ole Ivars. Det er fint å kjenne at interessen fortsatt er der, sier han og legger til:

– Så det er sånne små ting, men som likevel tar tid. Men som fremdeles er en del av det at jeg har spilt i Ole Ivars. I går var det 42 år siden jeg ble spurt om å bli med, kommer det med et lite humrende smil i stemmen gjennom røret.

Etter flere tiår på veien valgte Ole Ivars å takke for seg høsten 2024. For bandets frontfigur og låtskriver William Kristoffersen satt avgjørelsen langt inne. – På et vis gjorde den det. Men vi skjønte vel etter hvert at det var nødvendig, særlig etter pandemien, sier Kristoffersen i telefonen.Han beskriver en periode preget av full nedstenging, isolasjon og avlyste konserter.

– Det var en tøff tid for oss, som for mange andre. Vi fikk ikke spilt i det hele tatt. På grunn av antall medlemmer kunne vi ikke engang møtes i studio. Det var ikke lov å samles mer enn fem personer over lengre tid, så alt stoppet helt opp. Vi møtte ikke hverandre og det var bare telefonsamtaler, sier han.

Pandemien ble et vendepunkt for mange, også for bandet. Selv om beslutningen var tung, kom den etter grundig ettertanke og med respekt for det bandet hadde vært for både musikerne og publikum i over 60 år.

– Etterspørselen gikk ned generelt for dansebandmusikk i Norge, og vi var da et såpass stort band som var dyrt å drifte, sier han og legger til at det er moro så lenge det går bra, men halvbra er ikke like artig.

Etter pandemien ble det tydelig at ting hadde endret seg. Bandet la likevel opp til en verdig avslutning med kulturhuskonserter landet rundt.

Oslo Spektrum ble den siste konserten. Et punktum som kom med sterke følelser, men også med en viss forsinkelse.

Hva tenker du om dansebandets plass i kulturen i dag?
– Jeg er vel litt negativ når det gjelder akkurat det, svarer William.

Kristoffersen peker på hvordan moderne musikere kan nøye seg med en skjerm for å fylle ut det som tidligere krevde et helt band.

– Vi er nok inne i en vanskelig tid for danseband, for det blir flere og flere som legger ned bandet og bare går ut. Jeg synes det er en veldig kjedelig utvikling, sier han.

– Jeg synes det er trist, for det var så stort en gang i tiden. Nå, med all den teknikken som finnes, kan alt et band har spilt inn ligge på en iPad. Men jeg kunne aldri tenke meg å jobbe på den måten – da blir jeg heller hjemme, sier han.

Etter avskjeden med Ole Ivars har William fått mer tid med familien – og friheten til å reise spontant. Før sommeren gikk turen til Japan med kona og barna.

– Det var så fint det. Vi har lyst å reise litt til og ta en avstikker hit og dit og ikke være borte sånn mange dager, sier han. – Bare ta en flytur fra Gardermoen og være borte fire dager, sier han og nyter at han for første gang på mange år kan planlegge fritt.

– Jeg slipper å ta hensyn til at «nei, da skal vi spille i Trondhjem», og så går det ikke. Så vi mye måtte hele tiden som ligger under.

Samtidig forsikrer han at musikken fortsatt er en del av hverdagen. 
– Jeg kommer aldri til å slutte å spille. Jeg har en gitar stående ved siden av meg, og jeg har jo alt sammen. Det virker helt fjernt å slutte – for det har jo vært livet mitt, sier Kristoffersen.

Tusen takk for all den flotte musikken dere i Ole Ivars har gitt oss gjennom årene.