– Jeg synes det er uverdig å leve slik jeg gjør nå, sier NRK-profilen med tårer i øynene.
Vi husker henne som den blendende vakre hallodamen på NRK på 80-tallet. Solfrid Rørlien Saue, kjent som TV-Solfrid, var et av Norges mest kjente ansikter i en tid da hele landet samlet seg rundt én kanal. Nå lever den tidligere TV-stjernen en helt annen hverdag – alene, syk og under fattigdomsgrensen.
– Jeg har 750 til 1000 kroner i uka å leve for. Det er ikke verdig, sier hun til Se og Hør.
Fra superstjerne til pensjonist i krise
Solfrid fylte 67 år i sommer og gikk over på alderspensjon. Det hun trodde skulle bli starten på en rolig og trygg alderdom, ble i stedet starten på et økonomisk mareritt.
NAV styrer økonomien, og etter at husleie, strøm og medisiner er trukket, sitter hun igjen med småpenger. Det betyr blant annet at hun ikke har råd til å besøke sine barnebarn på ett og fire år i Oslo.
– Jeg ønsker meg bare å være nær dem. Men jeg har ikke penger til å reise.
Ensom, syk – og glemt
Påsken tilbrakte hun alene bak nedtrukne gardiner, uten besøk, uten noen som visste om hun levde.
– Jeg kunne strøket med uten at noen hadde visst det, sier hun åpenhjertig.
Sykdom, økonomisk uføre og et brutalt fall fra kjendisstatus har preget henne. Hun har vært på lukket avdeling, ligget i sin egen avføring og kjempet seg tilbake – men står fortsatt alene i dag.
– Jeg tror ikke på kjærligheten lenger. Jeg har prøvd alt, og noe skulle helt klart vært uprøvd, sier hun.
En gang elsket av hele Norge
Fra 1983 til 1988 var Solfrid NRKs ansikt utad, men hun fikk aldri fast jobb. Hun forteller at hun ble holdt på pinebenken, og til slutt fikk beskjed om at hun ikke lenger var ønsket – bare to dager før hun skulle føde sønnen sin.
Hun tror dette ble starten på nedturen.
– Det ødela meg. Jeg begynte å tvile på meg selv. Og alt raknet.
Håper hun ikke er alene i skammen
TV-Solfrid vet at hun ikke er alene. Hun vet at mange eldre i Norge i dag sitter med samme følelse av utenforskap og desperasjon.
– Jeg har hatt et fantastisk liv. Men jeg skulle hatt bedre råd – som mange andre i dette fattig-Norge.
