I NRK- dokumentaren om familien Nerdum blir vi blant annet blir bedre kjent med søskenparet Öde og Aftur.

– Først og fremst er han veldig morsom, sier Aftur Spildo Nerdrum (25) når hun skal beskrive storebroren Öde Spildo Nerdrum (29).

Vi møter søskenparet i forbindelse med NRK-dokumentaren om familien Nerdrum. Öde kjenner vi fra før – han ble rikskjendis da han deltok i «Farmen kjendis» på TV 2 i 2021. Men søskenparet er også kjent som barna til Norges mest berømte maler, Odd Nerdrum (80).

– Først og fremst er jeg arbeidsom, sier Öde og smiler skjevt til søsteren.

– For ett år siden håpet jeg at min arbeidsomhet skulle skinne gjennom i dokumentaren om oss. Men jeg innser at det eneste som kommer til å vises, er at jeg er morsom.

Han rister oppgitt på hodet, men legger til med et lurt smil:

– Man blir alltid anerkjent for det nest viktigste ved seg selv – eller kanskje til og med det minst viktige.

En fot utenfor

Familien Nerdrum har alltid levd tett på hverandre. Aftur og Öde har nok arvet Odds selvstendighet, men de er ikke enige når vi foreslår at de går i sin fars fotspor.

– Vi bor med familien og støtter livet som leves på gården, men jeg har også en fot utenfor. Den liker jeg veldig godt å ha der. Jeg maler ikke, jeg skriver dikt. Det er kanskje det ene jeg har arvet fra ham – det kreative. Men jeg følger ikke i hans fotspor, selv om det kan se slik ut utenfra, understreker datteren.

Öde erkjenner likevel at de deler noen felles synspunkter.

– Det er kanskje to ting vi er enige om: Det ene er at livet ikke er nok i seg selv. Du må utforske det, elske det og forbedre det. Vi kan ikke bare forvente at verden skal være vakker.

Han ser seg rundt før han fortsetter.

– Og vi er enige om at verden har blitt forferdelig stygg. Alt som er nytt, er stygt, og alt blir stadig styggere. Bare se rundt deg; bilene, bygningene, til og med her, sier han om NRK-studioet vi står i.

– Alt er stygt, slår han fast.

– Skjønnhet er en lengsel i oss mennesker, en lengsel som har blitt undertrykt lenge, legger Öde til og himler med øynene.

Tre liv samtidig

Öde og Aftur vokste opp på familiegården i Stavern, der var de omgitt av kunst og kunstnere. Fra ung alder av lærte de filosofi, historie og psykoanalyse. Å gå fra den verden de hadde hjemme, til den de møtte på skolen, var en brå overgang.

– Vi hadde ett liv på skolen, ett annet hjemme, og et tredje inne i oss selv. Vi levde tre liv samtidig, utdyper Öde.

– Hvordan føltes det?

– Det føles fortsatt problematisk. Freud og Jung snakker om dette – hvordan man skal forsone seg med å leve flere liv samtidig. Kanskje NRK-serien gir et glimt av denne problematikken, det skulle ikke forundre meg, sier han.

Vi nevner at faren deres, Odd, har uttalt at han alltid har følt seg som en flyktning. Da nikker både Öde og Aftur gjenkjennende, men likevel er det med en viss distanse.

– Han kan være litt dramatisk, sier Öde, mens Aftur ler, før hun presiserer:

– Jeg kan relatere meg til dette. Fra første klasse følte jeg at alle visste noe jeg ikke visste. Gjennom hele skolegangen følte jeg meg utenfor.

– Har du det ikke fortsatt slik? spør Öde.

– Ikke like mye, svarer søsteren.

– Da jeg kom i 20-årene og fant mennesker som ville være der for meg, fikk jeg selvtillit, forklarer hun.

Öde syntes heller ikke at skolegangen var noen særlig positiv opplevelse.

– Skolen er et gorillabur. Et merkelig, psykologisk spill, hvor man danner et samfunn på underlige premisser. Jeg mener at man som voksen må melde seg ut av dette samfunnet for å bli hel igjen.

Den viktige morsrollen

Selv om Aftur har én fot utenfor gården, er det likevel her hun finner tryggheten – kanskje spesielt nå som hun er blitt mor. Da Her og Nå møtte henne, var hun høygravid med sitt andre barn, og i slutten av november fikk hun og partneren Daniel en liten gutt.

– Det er praktisk å ha familien rundt seg. Det gir også sjelen lindring. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte, sier hun.

I dokumentarserien håper hun å få vist frem et annet syn på kvinnelighet enn det som er rådende i samfunnet i dag.

– Jeg vil prøve å fremstille en ny forståelse av femininitet. Kvinner i dag prøver stadig å være som menn, og på grunn av det, ender de opp utbrent. Sjelen skriker. Kvinner bør heller omfavne kvinneligheten.

– Hva mener du med å omfavne kvinneligheten?

– Det er å gå i vakre klær, være omsorgsfull og snill. Morsinstinktet er sterkt. Å gå ut i arbeidslivet rett etter å ha blitt mor, undertrykker morsrollen. Jeg hører folk si: «Jeg er bare mamma.» Å nedvurdere morsrollen, er dypt trist. Å være mor, er en stor oppgave og burde verdsettes på lik linje med en doktorgrad. Men så lenge kvinner prøver å være som menn, vil ikke dette anerkjennes, mener Aftur.

– Jeg tar ingen side i denne saken, sier Öde.

– Folk får leve som de vil, og alle vil til slutt få smake sin egen medisin, avslutter han.