
Birgit Skarstein (36) er blant Norges mest kjente parautøvere og TV-profiler. Hun har gjennom årene tatt hele elleve VM-medaljer – sju i roing og fire i langrenn – og ble olympisk mester i Tokyo i 2021. I tillegg har hun gjort seg bemerket på skjermen gjennom både «Ingen grenser» og «Skal vi danse», der hun skrev TV-historie som første deltaker i rullestol.
Denne uken skulle hun reise til Steinkjer for å delta på et bokbad i forbindelse med sin ferske biografi. I stedet ble turen starten på en dramatisk opplevelse. Til tross for at assistanse var bestilt på forhånd, ble Skarstein nektet å gå om bord i flyet.
– Vi hadde alt på plass: billetter, innsjekk og bekreftet assistanse. Likevel ble jeg stående igjen, mens min forlovede fikk fly videre, sier hun til TV 2.
Situasjonen ble ekstra krevende fordi hun var alene med parets seks uker gamle baby, samt bagasje og rullestol. Uten bæresele ble det nærmest umulig å håndtere både barnet og utstyret. – Babyen merket at jeg ble stresset, og gråt utrøstelig, forteller hun til Trønder-Avisa.
Skarstein understreker at hendelsen kunne vært unngått, ettersom assistanse var bestilt flere uker i forveien. Ifølge henne fikk hun beskjed om at 50 minutter før avgang ikke var nok tid for å organisere hjelp, noe hun mener ikke stemmer.
For henne handler dette ikke bare om en enkel episode. Hun beskriver det som et eksempel på hvordan funksjonshemmede fortsatt møter unødvendige barrierer i hverdagen – og påpeker at det blir ekstra alvorlig når små barn rammes.
Hun reagerer også sterkt på at familien ble splittet: – Å skille en mor fra barnet sitt på grunn av en rullestol er uakseptabelt, sier hun.
SAS på sin side hevder de ikke kjenner seg igjen i fremstillingen. Pressesjef Øystein André Schmidt sier til VG at alle passasjerer som møter opp etter innsjekkestopp risikerer å bli avvist, spesielt når det gjelder spesialbagasje.
Skarstein avviser forklaringen: – Jeg ønsket å gå rett til gate, men SAS har en egen regel om at rullestolbrukere må via skranken. Det var der jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne reise.
Hun deler opplevelsen samtidig som hun lanserer sin biografi «Så mye hadde jeg, så mye mistet jeg, så mye fant jeg». For henne er dette ikke bare en praktisk utfordring, men også en påminnelse om at bak en rullestol alltid står et menneske – med de samme behovene som alle andre.