
Livet på to bein tok brått slutt, men Stavanger- gutten ga ikke opp av den grunn.

UNIKT VENNSKAP: – Konrad er spesiell. Han vil leve fullt ut, sier hans personlige assistenter og gode venner, Karen Hopsdal Brattebø og Emil Meby Steen. – Vi er nesten mer sammen som venner enn i jobbsammenheng! Foto: Bent Are Sigvaldsen
Konrad Åsnes (21) skulle bare foreta kveldens siste bad hjemme på Storhaug i Stavanger i 2020. Den aktive tenåringen hadde hatt en perfekt dag sammen med sine venner – kort tid etter at landet hadde åpnet opp igjen etter koronapandemien.
Kun en siste dukkert gjensto. Han stupte uti – det endte med et mareritt.
Konrad stupte rett i sjøbunnen – og pådro seg momentant nakkebrudd og ryggmargsskade. Brått var han lammet fra brystet og ned.

Til tross for iherdig opptrening måtte han innse at rullestolen ville bli en av hans faste følgesvenner i tiden som kom.
Men Konrad er ikke den som gir opp – snarere tvert i mot. Når Se og Hør møter ham i den tre kilometer lange løpetunnelen mellom Kristianborg og Fyllingsdalen i Bergen, er det bare smil å spore.
– Jeg lever egentlig det samme livet som jeg gjorde før. Jeg må bare bruke litt mer tid på å planlegge.
– Tenker du mye på hvordan du hadde det før ulykken?

– Nei, ikke så mye nå lenger, kanskje mer de første to årene. Jeg tenker ganske sjelden på det nå, forsikrer Konrad med et smil.
Sammen med ham er Emil Meby Steen (33), en av hans personlige assistenter.
– Ja, sånn er Konrad, og det er det som er så spesielt med ham – sammenlignet med andre som har vært utsatt for slike ulykker. Da jeg spurte ham hvor lang tid han brukte på å godta den nye tilværelsen sin, så svarte han: «Nei, det tok vel ikke lange tiden.» Sånn er han. Han vil leve livet fullt ut, roser Emil.

Han og kollega Karen Hopsdal Brattebø (21) har tatt oppstilling i løpetunnelen – klar for en ny økt sammen med sin arbeidsgiver: Konrad Åsnes.
– Ja, jeg spøker litt med at jeg er sjefen deres, sier Konrad lattermildt – fullt klar over at han sier sannheten.

Emil og Karen ble hans personlige assistenter for to år siden da Konrad flyttet fra Stavanger til Bergen for å studere. På den tiden er de blitt langt mer enn et arbeidsfellesskap.
– Konrad er familie. Grensen mellom hva som er jobb og hva som er vennskap, er mildt sagt flytende. Vi tilbringer nok mye mer tid som venner enn hva vi gjør i jobbsammenheng, fortsetter Karen.

I januar satt hun og Konrad og kjedet seg litt. En tanke ble sådd. Hva om de meldte seg på Bergen City Maraton for å gjennomføre halvmaratonen der? Da hadde de allerede deltatt på femkilometeren året før. Konrad hadde fått blod på tann. De ringte Emil og fortalte at de ville ta utfordringen.
– Det var jo «gøy» å høre – jeg hadde jo ikke løpt noe særlig i det hele tatt. Men da var det bare å hive seg rundt, medgir Emil lattermildt.
«Løpegruppen» ble etablert, og i år har trioen gjennomført halvmaraton både i Bergen og Oslo. I tillegg arrangerer «Løpegruppen» felles løp hver torsdag i Bergen – med Karens selvlagde boller som ekstra motivasjon for dem som blir med på løpetur.

– Det har tatt helt av. Selv i de verste regnbygene har mellom 50 og 100 blitt med – i alderen fra 19 til 67 år. Mødre triller med barna sine, forteller Karen.
– Det eneste som er litt rart, er at det stort sett er bare damer som er med, påpeker Konrad lurt.
På kjærestejakt
Trioen ser gjerne at flere mannfolk slår følge, men for Karen og Emil gir iallfall mengden damer et bra grunnlag for deres neste prosjekt: Å skaffe Konrad en kjæreste!
– Og i det prosjektet er det vi som er sjefene! slår Konrad-assistentene smilende fast.
– Hvordan går det med kjæresteprosjektet så langt da, Konrad?
– Jeg tar det helt med ro på den fronten, konstaterer Konrad – glad i og takknemlig for sine spreke venner og assistenter.
Mye eventyrlyst
– De betyr så mye for meg – livet hadde vært så mye kjedeligere uten dem. De er med meg på ferie, både i inn- og utland. Hittil er det både blitt festivalliv, skihelger, roadtrips, teltturer og turer til både Costa Rica, New York, Paris og DNT-hyttene her hjemme, forteller Konrad – klar for nye eventyr.
Opplevelsene blir jevnlig delt på deres Instagram-konto «Team RullerOgGår», som følges av over 1000 brukere. Over 100.000 er inne og ser på kontoen månedlig.
– Mange finner stor glede i det vi legger ut. Her viser vi at man kan få ting til som det ikke er gitt at man kan få til, sier Karen og Emil.
– Mange sender meldinger, utelukkende positive. Flere rullestolbrukere spør om tips og råd, noe de gladelig får i retur, legger Konrad til.