Midt i et helt vanlig boligstrøk ligger nå sporene etter en tragedie som forandret en families liv for alltid.

Rashid var bare 18 år. Han kom til Norge for å bygge et trygt liv, men en ettermiddag tok alt slutt.

Hans aller første sykkeltur i Norge endte i en ulykke.

Da Rashid krysset fotgjengerfeltet på Nardo i Trondheim ble han truffet av en lastebil.

De forsøkte å berge ham, men det gikk ikke.

Da Rashid krysset fotgjengerfeltet på Nardo i Trondheim ble han truffet av en lastebil.

De forsøkte å berge ham, men det gikk ikke.

De var bare to brødre – Rashid og Abdin – to unge gutter som hadde stått skulder ved skulder gjennom år med krig, flukt og utrygghet.

I dag er det bare Abdin igjen.

Han står ved fotgjengerfeltet og ser ut i trafikken samme veien broren tok sin siste tur.

Hver eneste dag vender han tilbake dit.

Han tenner et lys. Han legger ned blomster.

Han legger hånden ned på den kalde asfalten, som om han leter etter det aller siste sporet av brorens varme.

Rashid og Abdin flyktet sammen fra krig i Syria.

De kom til Norge. Et land uten bomber, uten frykt. Et sted der de endelig kunne få puste.

Det er slik han vil huske Rashid.  Der de er på treningssenteret, smilende, sterke.

For Abdin fikk aldri si farvel.

På mottaket står han alene og ser utover gårdsplassen. Her prøver han å finne ro.

På det lille rommet på mottaket sitter Abdin på sengen. Han ser på gamle bilder.

Det er minner han prøver å holde fast ved.

Han sitter lenge helt stille.

Hendene foldet, blikket festet i gulvet.

Sorg tar ikke mye plass i et rom, men den fyller hele kroppen.

Abdin forsøker å forstå hvordan livet kan være så nådeløst.

Men likevel reiser han seg.

Trinn for trinn prøver han å finne veien videre.

Håpet er det som holder ham oppe.