I den julepyntede stuen på Ormøya deler kunstner Björg Thorhallsdottir sine minner, tradisjoner og tanker om hva som egentlig betyr noe i julen – nemlig kjærlighet, tid og mennesker som står henne nær. 

I den fargerike stuen på Ormøya knitrer stearinlysene, og utenfor skimter vi Oslofjorden. Björg Thorhallsdottir (51) rusler rundt i en spesialsydd julekjole fra Ingunn Birkeland og tilbyr tøfler til både journalist og fotograf. Det lukter kaffe og granbar, og gjestfriheten er like varm som flammene i peisen.

– Jeg elsker jul, slår hun fast med et stort smil, og inviterer oss inn på kjøkkenet der nytraktet kaffe serveres i krus med hennes eget design.

– Jeg elsker familietid, og jeg elsker roen som senker seg når alle endelig tar ferie. Det er som om verden stopper litt opp. Da kan vi bare være sammen, uten dårlig samvittighet for alt vi burde gjort.

Hver jul har hun og pappa Thorhallur (73) sin faste tradisjon.

– Vi går alltid i Ormøya kirke på julaften, pappa og jeg. Han er den eneste i familien jeg får med meg dit, og sønnen min, Tolli, selvfølgelig. Så da går jeg dit med de to mennene i mitt liv.

Barndommens jul

Julen er for Björg tett knyttet til minner fra Island.

– Mamma og pappa er fra Island, så mange av julene våre ble feiret der, sammen med hele storfamilien. Og det var ikke en liten gjeng, altså! Det var et hav av tanter, onkler, kusiner og tremenninger. Vi hadde alltid juleunderholdning mellom familiene, som et lite familieshow hvert år. Vi konkurrerte, danset, sang og gjorde alt for å vinne. Folk tok til og med dansekurs bare for å være best! Hun ler hjertelig.

– Det er jo ikke rart at søsteren min Dora endte opp som komiker. Hun vokste jo opp midt i showet.

I sentrum sto mormor Björg, som kunstneren er oppkalt etter.

– Hun var et unikum på kjøkkenet. Jeg gledet meg hele året til hennes waldorfsalat. Hun hadde smakt den i New York på 40-tallet, og siden ble den en del av vår jul. Det var noe magisk med den smaken, frisk, kremet og full av minner.

Amerikansk kalkun

Feiringen på Island hadde også sin spesielle vri på julemiddagen.

– Min oldefar var Islands første folkevalgte president. Hvert år fikk han en stor kalkun i gave fra den amerikanske ambassadøren til Thanksgiving. Oldemor visste ikke helt hva hun skulle gjøre med den, for på Island spiste man jo rype på julaften! Hun dro derfor til kokka på ambassaden og spurte hvordan man tilberedte den store fuglen. Slik ble kalkun vår julemiddag, og det har fulgt familien siden.

Familien Thorhallsdottir, pappa Thorhallur, mamma Herdis (74), Björg og søstrene Dora (52) og Svava (47), har feiret jul på mange steder rundt i verden.

– Vi har bodd i Bergen, Oslo, Malaysia og selvfølgelig på Island. Det gjør at vi har fått mange forskjellige juletradisjoner, men det viktigste er alltid det samme: Stemningen. Hvordan vi har det sammen. Ikke om maten er perfekt eller om duken er riktig strøket. Julen handler om varme, latter og de små øyeblikkene.

Alltid åpen dør

– Ingen skal sitte alene på julaften, understreker Björg bestemt og forklarer nærmere:

– I fjor var vi syv–åtte nasjonaliteter rundt bordet! Det ble en utrolig varm og fin kveld. Jul handler om kjærlighet og nærhet, og om å lage den julen man vil ha.

Hun forteller at hun også inviterer mennesker hun kjenner fra kursene sine.

– Jeg har et kurs som heter «Destinasjon glede» – et livsendrende kurs som fører til mer glede i hverdagen. I år har jeg sagt til de som ikke har familie at de kan feire her. Da blir det jul her uansett, enten jeg er hjemme eller ikke.

Advent, eventyr og minner

Hver advent har familien Thorhallsdottir hatt sin faste «adventsstund», en tradisjon som begynte hos naboen og «ekstra-mammaen» Anne Grete.

– Hver søndag tente vi et nytt lys, sang julesanger og leste eventyr. Hun hadde laget stensiler med sangtekstene på 80-tallet, og vi bruker de samme arkene ennå. De er helt fillete i kantene, men vi klarer ikke å bytte dem ut, forteller Björg.

Da søstrene flyttet hjemmefra, ble de enige om å videreføre tradisjonen.

– Etter at vi ble voksne, bestemte vi oss for å møtes minst én søndag i advent. Det er blitt en slik rolig, fin stund midt i alt julestyret.

Denne høsten mistet de Anne Grete.

– Hun døde i september, og det var veldig trist. Men vi skal ha adventsstund igjen i år, og lese det samme eventyret som alltid – «Gutten og stjernen». Vi dramatiserer det hvert år. Pappa får på seg julelys og er Gud, barnebarna er engler som flyr rundt, og alle ler og gråter om hverandre.

Les også: (+) Da jeg skulle feire jul med min venninne, viste hun sitt sanne ansikt

Gavene som betyr noe

Hos familien Thorhallsdottir er gavepress byttet ut med omtanke.

– Vi trekker lodd! Alle voksne kjøper bare én ordentlig gave til én person. Da slipper vi stresset, og så får man noe man virkelig ønsker seg. I fjor kjøpte jeg nytt superundertøy til svogeren min – han ble helt over seg av glede!

Denne måten å gjøre det på føles godt både for miljøet og hjertet for Björg.

– Og barna får det de trenger, for foreldrene kjøper gavene med pengene vi spleiser.

Men for Björg er glede den fineste gaven hun kan gi til noen. 

– Glede for den som får den, men også for den som har laget den – at det er laget et sted der arbeiderne har det bra, at det koster det det skal koste, og at det er laget med omtanke for moder jord. Da kjenner jeg at det er ekte jul.

Björg har illustrert geiten til Kirkens Nødhjelp, som brukes i deres julekampanje. 

– Det er så fint. Man kan kjøpe en geit til en familie, og da får de melk hver dag og geitekillinger etter hvert. Det er en vakker gave, en gave som virkelig betyr noe.

Psykisk helse

I fjor fikk hun selv en gave hun aldri glemmer. En venninne kom og hjalp henne med å rydde boden.

– Hun hadde med plastkasser og system, og sammen skapte vi orden og lettelse. Det høres kanskje trivielt ut, men for meg var det enormt. Det gjorde livet lettere, og det er ekte kjærlighet. Vi trenger ikke løpe rundt på store kjøpesentre og lete panisk etter ting. Vi kan heller tenke på psykisk helse, og på hva som gir indre glede, på alle plan. Det er god jul, det, poengterer Björg.

Ormøya-julen

Når julen endelig er her, senker roen seg. Björg elsker lange frokoster i flanellspysj. 

– Vi ser Disney-tegnefilmer, går til kirken på Ormøya og hører julesangene. Det er nesten meditativt. Så rusler vi hjem mens snøen knirker under skoene, og jeg dekker bordet så vakkert jeg kan. Jeg vil at alle skal føle seg spesielle.

1. juledag isbader hun.

– Pappa står på bryggen og sier at jeg er gal. Men så går vi inn, ser «Love Actually» – eller «Loving Actually», som pappa kaller den. Og akkurat når den litt pinlige scenen kommer, må han alltid på do. Hver gang. Vi ler så vi griner.

Les også: Mia Gundersen: – Min første jul som bestemor

Jul i Afrika

I år feirer Björg jul under afrikansk himmel. Sammen med sønnen Tolli og noen venner reiser hun til kysten sør for Mombasa i Kenya, med base ved Diani Beach. Selv om palmer og sand erstatter granbar og snø, er essensen den samme: kjærlighet, fellesskap og ro.

– Jul handler ikke om der man er, men hvem man er sammen med. Jeg vil at det skal være varme, latter og kjærlighet – uansett om vi feirer i Oslo eller i Kenya, sier Björg og smiler varmt.

Turen blir en kombinasjon av ferie, fellesskap og engasjement.

– Vi skal besøke kaffeplantasjene der jeg kjøper kaffe direkte fra bøndene, som jeg så selger gjennom Cemo. Da får de tre ganger bedre betalt, og det gir meg så mye glede å vite at det bidrar til et verdig liv for dem, sier Björg.

Når praten faller på sønnen Tolli, mykner stemmen.

– Jeg er så takknemlig for ham. Han er nysgjerrig, god, rettferdig og full av humor. Det jeg er aller mest stolt av i livet, er å være mammaen hans. Og jeg tar ikke én eneste dag for gitt med mamma og pappa. Det å fortsatt ha dem i livet, det er en gave. Julen minner meg om alt det vi har, og om å holde fast i kjærligheten, uansett hvor man feirer.

Björgs 10 om jul

– Hva gir deg den ekte julestemningen?

– Lukten av granbar, stearinlys og lyden av julesanger. Og når jeg hører kirkeklokkene på julaften, da er det jul.

– Hva må du ha for at det skal bli ordentlig jul?

– Mennesker jeg er glad i. Og mormors waldorfsalat. Uten den, ingen jul!

– Hvilken julesang rører deg mest – og hvorfor?

– «Driving Home for Christmas». Den gir meg følelsen av fred, forventning og kjærlighet. Jeg får gåsehud hver gang.

– Når begynner du å pynte til jul – tidlig fugl eller siste liten?

– Altfor tidlig! Jeg begynner å høre på julemusikk i november. Alle ler av meg, men jeg elsker det.

– Hva er din favorittjuletradisjon?

– Å gå i Ormøya kirke på julaften med pappa og sønnen min. Og isbading på brygga første juledag – med nisselue, selvfølgelig!

– Er du mest nisse, engel eller julestjerne?

– Det klarer jeg ikke svare på selv, hehe. Assistenten min mener jeg er nisse når jeg tuller, engel når jeg hjelper andre og julestjerne når jeg glitrer.

– Hva gir du helst bort i gave – og hva håper du å få?

– Jeg gir gjerne tid, hjelp og små symboler med mening. Og jeg ønsker meg alltid noe brukt eller hjemmelaget. Det som har sjel.

– Hvis du skulle tegne julen i ett bilde – hva ville vært motivet?

– Et stort, varmt hjerte omgitt av mennesker som holder hender. Jul er kjærlighet, helt enkelt.

– Hva ønsker du deg mest for verden denne julen?

– Fred. At vi begynner å bygge opp i stedet for å rive ned. Vi trenger kanskje færre nisser – og flere engler.

– Hvordan ser en perfekt juledag ut for deg?

– Lang frokost i pysj, ro og latter. En tur i kirken, snø som knirker, glitterkjole på kvelden, og tid som står stille med dem jeg elsker.