Hun får oss til å le når vi trenger det mest. Hun stiller spørsmål når andre tier. Og gang på gang viser Else Kåss Furuseth at hun har en sjelden evne til å sette ord på det vi kanskje ikke helt klarer å si selv.

Nå har hun igjen delt et sterkt innlegg – denne gangen fra Karl Johan – og budskapet hennes treffer som en pil rett i hjertet. I en tid hvor det ropes høyt om politikk, partiprogrammer og hvem som skal vinne valget, kommer Else med en påminnelse om det som kanskje betyr enda mer: å være medmenneske.

Det er dagen før valget. Mens noen finpusser slagordene sine og andre fortsatt står og deler ut flyers, har Else brukt tiden på noe helt annet – nemlig å lytte. Å møte folk, ansikt til ansikt, midt i sentrum av Oslo. Og hun har ikke bare hørt politiske argumenter.

Hun har møtt skoleelever som heller vil diskutere karakterpress enn partiprogram. Turister som lurer på hvor nærmeste toalett er. Og folk som kommer igjen og igjen, bare for å snakke – ikke nødvendigvis om politikk, men om livet. Om det som gjør vondt, og det som gir håp.

– En stor gjeng frivillige fra nesten alle partier har stått her og delt ut flyers – og pratet med folk den siste måneden. Skoleelever, turister og ikke minst folk som kommer og diskuterer alt fra «hvor vanskelig det er å starte restaurant i Oslo» til varsling, klima, mobbing og folkemord.

Men for Else handler det ikke bare om samtalene. Det handler om hva de faktisk betyr.

– Jeg tror det handler om noe større enn politikk. Jeg tror det handler om fellesskap.

Så kommer påminnelsen, den som setter alt i perspektiv:

– I morgen er det valg. Det aller viktigste er at du stemmer. Og at du stemmer med hjertet ditt.

Og med det skifter hun fokus – fra valgdagen til en annen, minst like viktig dato: Verdensdagen for selvmordsforebygging, som markeres bare to dager senere.

– På onsdag er det verdensdagen for selvmordsforebygging. Vi markerer Verdensdagen fordi ingen skal måtte stå alene i mørket.

Hun minner oss om hvor alvorlig det er. Om at dette ikke er et abstrakt problem, men virkeligheten for altfor mange.

– 727 liv gikk tapt i fjor. Vi skylder hverandre å gjøre alt vi kan for å få tallene ned. Bak hvert tall finnes en historie, en familie og et liv som betyr noe.

I kommentarfeltet strømmer det inn med meldinger. Mange takker henne for at hun tør å snakke om det andre helst unngår. Én kommentar skiller seg spesielt ut:

– I dag har jeg stemt med hjertet  Og på onsdag har jeg ny time på voksenpsykiatrisk. Jeg er redd for å igjen bli avspist med: «Du har bare angst» eller «Du er bare veldig sensitiv». Nå har jeg blitt 47 år, like gammel som min onkel da han tok livet sitt. Jeg holder meg fast og skal ikke havne i den statistikken. Takk til alle som heier de som sliter frem og opp av mørket! Det betyr mye 

Det er nettopp dette Else vil minne oss på: At bak hvert tall, hver stemme og hvert menneske finnes det en historie. At vi aldri må slutte å se hverandre. Aldri slutte å lytte. Og aldri være redde for å spørre.

Kanskje er det akkurat dette vi trenger å høre rett før vi går til stemmeurnene: At valget ikke bare handler om partier og prosenter – men om hva slags samfunn vi vil være en del av.

LES OGSÅ: Etter Kates tøffe kamp mot kreften: Nå har de tatt det dramatisk valget

Del gjerne videre – for dette handler ikke bare om valg. Det handler om liv.