Barndommen til den tidligere justisministeren ble sterkt preget av sykdom. Nå vil hun bruke egne erfaringer til å hjelpe andre.

Etter at Emilie Enger Mehl (32) i høst la politikken på hylla etter åtte år som stortings-representant, har hun brukt tiden til noe helt annet – nemlig å svinge seg på parketten i «Skal vi danse».

– Jeg føler at jeg har gått en lang vei siden premieren. Det har vært en bratt læringskurve, men dansen har gitt meg så mye glede. Det er en helt ny måte å utfordre meg selv på – og jeg elsker det, sier Emilie til Se og Hør etter en av direktesendingene fra Fornebu.

Oppladningen til danseeventyret ble noe annerledes enn for de andre deltakerne. På grunn av stortingsvalget kom Emilie sent i gang med treningen – men hun kastet seg likevel inn i det med fullt engasjement.

– På en måte var det tøft, men også fint. De sier jo at lediggang er roten til alt ondt. Jeg har satt pris på å ha både utfordringen og miljøet rundt meg i en periode hvor jeg tenker på hva jeg vil videre, forteller hun.

Den tidligere justisministeren har høstet ros fra dommerne for innsatsen, men fått én gjentakende tilbakemelding: De vil se mer følelser når hun danser.

– Det kan være sårbart å vise følelser gjennom dans. Livet mitt har lenge vært preget av alvor – både i jobben og privat. Da blir man gjerne litt kontrollert. I «Skal vi danse» handler alt om å slippe seg løs, vise følelser og by på seg selv. Det har vært helt nytt for meg, sier hun åpenhjertig.

Emiliesdansepartner Jørgen Nilsen (35) har sagt at opplevelsen er «sunn» for henne.

Og allerede i andre program åpnet hun opp om privatlivet sitt, på en måte som rørte både seerne og publikum. Hun fortalte at oppveksten hennes hadde vært sterkt preget av morens sykdom.

– Da jeg var fem–seks år ble mamma psykisk syk. Hun var helt borte i over ett år, og det har preget meg hele livet, fortalte Emilie på TV.

Sykdommen gjorde at Emilie tidlig måtte ta ansvar, og hun lærte seg å holde følelsene sine i sjakk. Denne historien har hun tidligere holdt for seg selv – men nå delte hun den, med morens støtte.

Og hun understreker at det er en tøff opplevelse å bære på.

– Selvfølgelig er det sårt. Jeg har ofte forbannet meg over at vi måtte leve med psykisk sykdom så lenge. Men det gjelder så mange familier. Man mister tid sammen, må gi avkall på ting andre tar for gitt – og som barn får man ofte mye ansvar tidlig. Det er tøft, men viktig å ikke skamme seg over. Jeg er takknemlig for at moren min lot meg dele historien, sier hun til Se og Hør.

Den tidligere ministeren understreker at barndommen hennes også var fylt av mye kjærlighet, og at foreldrene strakk seg langt for å gjøre det beste for barna.

Likevel synes hun det er viktig å dele erfaringer på godt og vondt, og vise andre at de ikke er alene. Og responsen har vært overveldende etter at hun delte sin historie.

– Folk setter pris på at jeg snakker om psykisk helse – og mange sier de ikke visste om denne siden av meg, sier hun med et smil.

Emilies mamma og pappa ble skilt da Emilie var ung, og Emilie bodde sammen med moren og lillesøsteren på Ås sør for Oslo frem til hun var 14 år gammel.

Da valgte hun å flytte til faren på hans gård i Finn-skogen, nær svenskegrensen.

– Han var en viktig trygghet for meg. Til slutt blir savnet så intenst at jeg er nødt til å gjøre noe, har hun fortalt i et intervju med Dagens Næringsliv.

Her fortalte hun også at hun syntes det var tøft å velge mellom foreldrene.

– Moren min var utrolig sterk. Jeg så hvordan det gikk inn på henne. Likevel var det viktigste for henne at jeg hadde det bra, sa hun til avisen.

På gården i Finnskogen hjalp hun til med gårdsarbeid og dyrestell, og oppveksten på landet førte til at hun begynte å interessere seg for distrikspolitikk.

– Jeg er først og fremst ei gårdsjente fra Finnskogen. På en gård bidrar alle, og man må opp om morgenen. Det gjelder å både være fleksibel, og å kunne ta i et tak, har hun tidligere fortalt til avisen Glåmdalen.

I tillegg til søsteren Cecilie (28) som hun vokste opp med på Ås, fikk hun tre yngre søsken på Finnskogen.

Også i «Skal vi danse» har Emilie opplevd et unikt fellesskap, fått mange nye venner – og store opplevelser. Et av de store høydepunktene kom under Halloween-episoden, da Emilie og Jørgen danset en «Harry Potter»-inspirert rutine – med Emilies søskenflokk på scenen.

– Jeg vil aldri glemme følelsen av å leve meg inn i «Harry Potter»-universet sammen med søsknene mine. Det var magisk! Jeg er så stolt av dem for å ta utfordringen på strak arm, spesielt når jeg selv har vært nervøs for å stå på parketten, skrev Emilie på Instagram etter sendingen.

Hva fremtiden bringer, er fortsatt åpent. Men én ting er sikkert – Emilie Enger Mehl er ikke ferdig med å engasjere seg.

– Det finnes mange måter å påvirke samfunnet på uten å sitte på Stortinget. Jeg skal ikke slutte å være samfunns-engasjert, selv om jeg tar en pause fra partipolitikken. Nå handler det om å finne ut hvordan jeg kan bruke kreftene mine best mulig, sier hun med et smil.