Tåka som driver gjennom Hedalen, to timer nord for Oslo, har klumpet seg til yr når kommunens ordfører og dalens prost møter VG. Det er fem dager siden en gutt som vokste opp i bygda deres ble siktet for drap og terrorhandling i Oslo.

Nå forsøker Hedalen å forstå hvordan det kunne ha seg at en som hadde ungdomstiden sin her kan ha gjort det han er siktet for.

Djordje Wilms (18) drepte natt til søndag forrige uke Tamima Nibras Juhar, et drap han ifølge forsvarer Petter Mandt har vedkjent seg, men ikke erkjent straffskyld for.

– Hans forklaring på dette er at det han gjorde var en politisk handling, derfor er det ikke straffbart, sa Mandt til VG onsdag.

Med Vassfaret på den ene siden og Begndalen på den andre, svinger slanke Hedalen seg nordvestover inn i Valdres. Før utvandringen til Amerika bodde det dobbelt så mange enn de omkring 750 som bor her i dag. Under Svartedauden var dalen fraflyttet. Bare vakre Hedalen stavkirke sto igjen.

Det er et steinkast bort til kirken, men prost Janne Sukka ønsker ikke å bli avbildet foran den nå. Hun ønsker ikke at kirken skal forbindes mer med terrordrapet i Oslo enn hva det allerede er gjennom mediers bruk av konfirmasjonsbildet av siktede.

Hun har hatt Valdres som sin arbeidsplass det siste halvannet året. Før det hadde hun en lang karriere i Hallingdal og Oslo, som generalsekretær for Kirkens SOS, folkehøgskolerektor og i Senterpartiets stortingsgruppe.

I 2011, da bomben smalt i regjeringskvartalet 22. juli, var hun seksjonssjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Nå, 14 år senere, er et av bygdebarna siktet for en terrorhandling – det som skal være et politisk motivert drap.

Hun mener drapet kaller på oss til å se nøyere på oss selv.

– Vi tenker for raskt at de som begår slikt er ensomme ulver. Og så lar vi ikke fellesskapet ta sin del av ansvaret. For dette handler om strømninger vi må stå tydelig opp imot. Vi har alle det samme ansvaret i saker som dette, i å jobbe mot utenforskap og knytte gode relasjoner til barn og unge. Vi må være de trygge, voksne stemmene, sier hun.

Djordje Wilms bodde i Hedalen gjennom ungdomstiden, fra han var ni år.

– Så globale som vi er blitt nå, og så mye på nett, er det nesten hipp som happ om du bor på Grünerløkka eller i Hedalen. Jeg har et generelt godt inntrykk av Valdres. Slik som jeg hadde av folk jeg møtte da jeg bodde på St. Hanshaugen i Oslo. Det er uansett tragisk, det som har skjedd.

Ordfører Marit Hougsrud (Sp) mener det er uten betydning hvor Wilms vokste opp.

– Det er en alvorlig sak med tragisk utfall. Men hendelsen har jo ikke skjedd her, poengterer hun:

– Hendelsen har skjedd et annet sted. Det som er, er at siktede har hatt de siste årene av oppveksten sin her. Det er det. Men det er klart vi blir berørt av det. Han har jo vært en del av lokalsamfunnet, sier hun.

Mange i kommunen har merket seg den store oppmerksomheten som har blitt Hedalen til del den siste uken. Det har ikke vært en udelt god opplevelse, forteller ordføreren.

– Først var folk preget av drapet. Så ble medias store fokus en belastning. Nå tror jeg det er mest mediefokuset som folk opplever som belastende.

Det gjør at hun ønsker å være nøktern med hva hun snakker om med VG.

– Det er ikke så mye jeg kan si, eller ønsker å si. Jeg har snakket med folk her, og en del synes dette er tungt å lese om. Dette er et helt vanlig bygdesamfunn. Vi lever våre liv her, med butikk og skole.

Fem kilometer sør for stavkirken ligger barne- og ungdomsskolen, friluftsmuseet Bautahaugen samlinger og dagligvarebutikken etter hverandre som perler på en snor langs fylkesvei 243.

Jokerbutikken har kaféhjørne med balkong og utsikt utover dalen. Ingunn Kana-Kjensrud jobber i butikken, og bor i dalen sammen med ektemann og deres to barn.

– Jeg har bodd her hele livet. Det er et trivelig sted. Alle kjenner alle. Alle stiller opp på dugnadene, sier hun.

Dem er det mange av, forteller hun. Frisbeegolfbanen ved skolen blir laget ved dugnad, det er dugnad ved kirken hver vår, og bygdeungdomslaget har sine dugnader.

– Det er mange lag og foreninger her som trenger dugnadsarbeid. Så vi hjelper hverandre.

Tor Anders Perlestenbakken vokste også opp i Hedalen. Etter noen år utenfor bygda kom han tilbake som psykiatrisk sykepleier med lederutdannelse. Han visste at han skulle hjem til slutt.

– Det er sunt å ha noen år borte, men det var hit jeg ville ha med meg kona og barna, sier han:

– Min identitet er fra Valdres. Gården og dalen har alltid vært en del av livet mitt. Jeg liker at jeg er vokst opp i et lokalsamfunn som er inkluderende.

Som styreleder for Bautahaugen samlinger er han opptatt av bygdas historie. Han forteller om en bygd uten storgårder, men med mange mindre gårder som gjorde at alle var avhengige av hverandre for å overleve. Fellesskapet ble viktig, slik det også er i dag, sier han.

– Her har det alltid vært slik at alle som bor her kan fiske gratis i Vassfaret, og jakte i Hedalsfjellene. Sånn måtte det være for at folk skulle brødfø seg. Dette er røttene til hvordan vi har det her i dag, sier han.