
Knallhard trening gjør underverker for Øivind, som vil tilbake på scenen etter at han ble rammet av infarkt i lillehjernen.
Det er smått utrolig, men mannen med gummiansiktet fylte 75 år i romjulen.
– Det er litt rart å tenke på. Jeg som alltid har vært yngst i alt jeg har holdt på med. Slik er det ikke lenger, sier en smørblid Øivind Blunck.

Se og Hør treffer ham noen dager før Sølvguttene synger julen inn. Han er tilbake i godt, gammelt slag etter et år som må beskrives som utfordrende.
Etter å ha reist rundt med sitt one-man-show «Cirkus Blunck», la han planer for sommershow og juleshow i år. Brått ble han syk igjen, og måtte innstille. Det er noe Øivind ikke gjør med lett hjerte.
Falt om bevisstløs
– Jeg kom fra ferie på Kanariøyene, og følte meg i veldig god form. Men midt på dagen den 18. mars i år besvimte jeg rett utenfor boligen min, forteller Øivind.

Ambulansen var raskt på plass, og etter en viss tid kom konklusjonen:
– De fant ut at det var infarkt i lillehjernen, sier han.
Heldigvis har han beholdt sitt gode humør.
– Men no gjeng det betre, sier mannen som behersker nynorsk godt etter 17 år ved Det Norske Teatret.

Etter en tid med rehabilitering er nå Øivind tilbake – nesten for fullt. Legen ga ham noen gode råd på veien. Et av dem var å trene jevnlig, og det har Øivind lyttet til.
Nå er han på treningssenteret Sats tre ganger i uka, og han har også skaffet seg en personlig trener.
– Det er viktig i min situasjon å få opp pulsen innimellom. Jeg løper, og trener med vekter. Det har gitt resultater, sier han med et stort smil rundt munnen.
Ned 17 kilo
Mannen med jernhelsen er blitt rammet av alvorlig sykdom ved to tilfeller de siste årene. I 2023 fikk han kreft, og la om livsstilen.
– Jeg har gått ned 17 kilo, og kan kneppe igjen skinnjakka til «Fridtjof» for første gang på lenge, sier han.

Sykdommen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Øivind ville gjerne ha en legesjekk, siden han trodde han hadde forstrukket noe.
– Jeg lurer på om jeg ikke skal ta en CT også, sa jeg til legen. Han stusset over det, siden jeg ikke følte meg syk, men heldigvis hadde de ledig time. Etterpå gikk jeg på konditori med en kompis og spiste valnøttkake for å feire at jeg var ferdig med timen, forklarer han.
– Jeg har vært veldig heldig
Dagen etter ringte legen og forklarte at de hadde funnet en kul. Det viste seg å være en sjelden kreftform.
– Hadde jeg ikke tatt CT, hadde jeg ikke sittet her i dag. Det var ingen signaler på at jeg var syk, sier han.

Øivind har fått seg noen smeller de siste årene, men har hver eneste gang kommet tilbake.
– Kreft er en skummel sykdom, men det har gått bra med meg, takket være dyktige leger på Rikshospitalet, sier han.

Nå som han har nådd en aldersmessig milepæl, er det også naturlig for Øivind å se seg tilbake. Det er få som har opplevd så mye, over en så lang periode.
– Jeg har vært veldig heldig. Jeg kan ikke si annet. På mange måter startet det med skolerevyer. At jeg fikk en slags stjernestatus der, førte til at jeg fikk fortsette på skolen, mener han, for karakterene var ellers ikke så mye å skryte av.
Øivind har aldri vært russ, men han var med i en russerevy i 1968 «Livet er en camp, Hjørdis» – hvor Harald Tusberg (1935-2023), Tore Ryen (78) og Andreas Diesen (80) trakk i trådene. Her traff han også sin gode venn Nils Vogt (77) for første gang.
– Da jeg gikk på Romerike Folkehøgskole, fikk jeg tilbud om å avlegge prøve ved Det Norske Teatret, forteller han.


At det gikk bra, fremstår i dag som utrolig.
– Jeg skulle synge «Maria» fra «West Side Story», og begynte altfor høyt. Jeg sprakk som en stukket gris, og måtte stoppe lenge før jeg var ferdig.
Da ble han anmodet om å lese et dikt, og valgte et fra en russerevy som het «Dette og det». Han siterer ordrett:

«Jeg sykler på gjengrodde stier, som blomstenes grønne gitar – dette og det, dette og da – fruktkrem».
– Og jeg kom inn, sier han og ler så han nesten ramler av stolen.
Da hadde Øivind rukket å bli 18 år gammel, og fikk fast stilling.
Ganske kort tid etter fikk han beskjed om at han skulle på turné med musikalen «Spelemann på taket».
– Jeg hadde aldri sett stykket, og visste ingenting. Da jeg fikk rollen som spelemann, så ringte jeg mutter’n: «Jeg tror de er spenna gærne som har gitt meg hovedrollen.» Det var de jo slett ikke, for spelemannen var en liten rolle, men det visste ikke jeg den gang. Jeg satt bare oppe på taket og gnikket på ei fele, forteller han.

Siden fulgte hundrevis av roller. Blant de mest minneverdige er da han var med i musikalene «Les Misérables» og «Cats». De trakk fulle hus i månedsvis.
– I 1983 fikk jeg tilbud fra Einar Schanke (1927-1992) om å være med i en revy. Det ble starten på et eventyr med blant annet «Den spanske flue» og «Little Shop of Horrors», som varte til 1992, da Einar gikk bort, forteller han.

Lite visste Øivind at det snart kom til å ta fullstendig av. Sammen med sin daværende agent Terje Gulbrandsen la han planer om å leie Dizzie Showteater. De ville lage et eget show.
På denne tiden hadde Øivind lansert figuren Reidar, som hadde stor suksess på TV og platelistene.
– Jeg ville gjøre noe med Reidar på scenen, og hva var vel mer naturlig enn at Hege Schøyen (68) ble med som Bitten. Det ble en formidabel suksess. Da billettlukene åpnet, var det køer på mange hundre meter. På ni år hadde vi 1200 utsolgte show for 500 000 mennesker, forteller Øivind.
Fridtjof i 30 år
Han føler seg heldig som har draget på publikum, og mange av figurene har vært med i lang tid, som Fridtjof. Han dukket opp første gang i 1995, og har vært med siden.

– Figuren ble til i Momarked-showet hvor Rune Larsen (77) gjerne ville ha med en rocka fyr i et TV-program. Jeg fant frem klær og utstyr han skulle bruke, og så skrev Alf Tande-Petersen (75) og jeg tekstene. Det var ikke i mine tanker at jeg skulle holde på med dette 30 år etter, forklarer han.


Øivind er i dag singel, og trives godt med det. Han har to ekteskap bak seg, med Marit Jacobsen og Guri Schanke (63).
Den første kona traff han i kantinen på Det Norske Teater, og de fikk datteren Christel (43) sammen. Guri møtte han da de begge var med i «Revy 83» på ABC Teatret. De har sønnene Ludvik (28) og Edvard (33).


Begge bruddene endte i fred og fordragelighet, og på julaften var Øivind sammen med begge.
– Først dro jeg til min datter og hennes familie. Der var også Marit, og senere på kvelden dro jeg til min sønn og feiret der før barnebarna sovnet. Der var Guri, sier han.

Som vi forstår, har han et godt forhold til sine ekser.
– Jeg kan nesten ikke forklare hvorfor, og er like forundret som alle andre!
Øivind er i sitt ess når han er sammen med sine nærmeste. Og trebarnsfaren har tre barnebarn – Hedda (8), Anton (5) og Iver (4).

– Det går veldig bra med alle sammen. Jeg besøker dem så ofte som de har tid til. De er noe som har gitt meg enorm glede. Når jeg er sammen med dem setter jeg opp mange forskjellige «tryner» – det synes de er stas, forteller han med et bredt smil.