I drivhuset i Åsgårdstrand samles Finn Schjøll, datteren Fernande og barnebarnet Sigrid for å lage kranser, dele historier og holde fast ved tradisjoner som betyr mest.

I drivhuset i Åsgårdstrand lukter det granbar, klementiner, lune medisterkaker og julekaker. På bordet står fat pyntet med eføy, granbar og små skatter fra hagen, akkurat slik bare Finn Schjøll (77) kan gjøre det.

Denne dagen har «Blomster- Finn» besøk av datteren Fernande (50) og barnebarnet Sigrid (16). De tre samles rundt arbeidsbordet med ståltråd, grønt og røde sløyfer, klare for å lage julekranser. Og her, mellom latter, erting og små drypp av livsvisdom, kommer familiekjærligheten tydelig frem.

– Jeg er veldig heldig, sier Finn mykt og legger hånden på Sigrids skulder.

– Jeg har det alltid hyggelig med barn og barnebarn. Det handler ikke bare om jul. Det handler om å ha det hyggelig hele året. Da blir julen enda finere.

Bare bestefar

Sigrid har vokst opp med en kjent bestefar, uten egentlig å reflektere så mye over det.

– Mange spør hvordan det er å ha «Blomster-Finn» som bestefar, men for meg er det helt vanlig, sier hun og smiler til ham. 

– Han er veldig god til å fortelle historier, og han er der for alle. Det er veldig koselig.

Hun ser opp på ham med et lurt, varmt smil.

– Jeg tenker jo ikke over at du er kjent. Jeg tenker bare at du er bestefaren min.

Finn ler stille.

– Det er det fineste du kan si.

Les også: Sissel Kyrkjebø: – Det må du bare glemme å tenke på

Min største fan

Også datteren Fernande er full av kjærlighet når hun snakker om faren.

– Han er jo formann i fanklubben min, sier hun og ler.

– Han har alltid heiet på oss, vært støttende og genuint interessert i alt som skjer. Jeg føler meg veldig, veldig privilegert.

Finn mykner i blikket; tydelig stolt av både Fernande og eldstemann, Anne-Charlotte. 

– Jeg har hatt så mye glede av barna mine. Døtrene mine har vært veldig snille. Det gjør noe med en.

Tradisjoner med varme

Hos Finn er julen full av tradisjoner – noen gamle, noen nye.

– I mange år feiret vi ikke julaften sammen. Vi hadde vår egen variant andre juledag. Men de siste årene har vi feiret mer sammen, og det har blitt en fin tradisjon, forteller Fernande.

Hos Finn er ribbe på julaften og pinnekjøtt på andre juledag nærmest hellig. Og rundt seg vil han ha lys, lukten av granbar, blomster i alle rom og hyggelige folk.

– Gjestene er det viktigste, understreker han bestemt.

– Og hvis man først inviterer, kan man like gjerne lage en ordentlig fest. Flere enn seks er perfekt. 10–12 er flott!

På bordet i drivhuset bugner det av julekaker og småretter. «Juletapas», som Finn kaller det.

– Jeg har jo nesten ikke vært på kjøkkenet på mange år, sier han og ler.

– Men nå har jeg begynt litt igjen. Kanskje det blir glasert hamburgerrygg til jul? Vi får se!

Fernande nikker.

– Pappa er veldig god på salater og tapas. Men julekaker får han ofte av venner og familie. Han har gjerne ti sorter uten å bake en eneste en.

– Så lenge det smaker godt, er det ikke så farlig hvor det kommer fra, skyter Finn inn med et smil.

Les også: (+) Kjæresten min hadde fridd. Da gjorde venninnen min det utenkelige

Julen starter lille julaften

– Når er det egentlig jul for deg? spør vi.

– Lille julaften, sier Finn uten å nøle.

– Da kommer jeg hjem etter å ha gjort det fint for andre til jul. Slik har det vært hele livet.

Hjemme pynter han ikke før «dagen før dagen», og der får julepynten stå lenge.

– Det er fryktelig lenge, men pappa synes det er helt perfekt, ler Fernande.

Et sterkt minne

Når Finn får spørsmål om sitt sterkeste juleminne, blir han stille et øyeblikk.

– Jeg lå på sykehus i nesten ett år da jeg var barn. Da toget stoppet foran huset vårt, og jeg så mamma igjen … Det har jeg aldri glemt, sier han og svelger.

Han fikk ski til jul det året, selv med jernskinne på foten.

– Jeg fikk dårlig samvittighet, for jeg visste ikke hvordan de hadde råd. Og jeg kunne egentlig ikke gå på ski. Men man klarer mer enn man tror.

Les også: Mia Gundersen: Første jul som bestemor

Stolt av barnebarna

Når praten dreier seg over på barnebarna, lyser han opp igjen.

– Mange tror det er gøyest når de er små, men jeg synes det blir bare mer og mer moro, sier han.

Finn har fire barnebarn i alt.

– Alle tre guttene er voksne nå, og Sigrid er blitt så stor. De klarer seg veldig bra, og jeg er så stolt.

Han stopper litt opp.

– Jeg tenker på dem hver eneste dag. De er det viktigste i livet mitt.

De nære ting

Når kransene er ferdige, henger Sigrid sin egen opp i drivhuset. Bestefar Finn nikker fornøyd.

– Det var imponerende, roser han varmt.

Og akkurat her, rundt et arbeidsbord dekket med granbar, kakesmuler og familiekjærlighet, handler alt om de nære tingene: Latter, småprat, historier og tradisjoner som går i arv.

En helt vanlig, og samtidig helt nydelig, høytidsdag hos Finn Schjøll. Akkurat slik julen skal være.