Han har gått fra å være kjent for hestehalen til å bli Frps nye stjerneskudd på Stortinget. Nå lanserer Simen Velle (24) også bok – der han deler brutalt ærlige historier om rus, mørke tanker og en familiesykdom som kan prege hele livet hans.

Oppveksten i Asker beskriver Velle som idyllisk. Foreldrene var samkjørte, og familien nøt skogsturer, bading og hjemmelagde juletradisjoner. Men som 15-åring ble alt snudd på hodet. Foreldrene gikk fra hverandre, og kort tid etter fikk han den tunge beskjeden: Faren hadde fått Huntingtons sykdom – en arvelig og uhelbredelig hjernesykdom.

«Da han hadde sagt det han skulle si, var det som om gulvet forsvant under meg. Alt som hadde vært trygt, ble utrygt. Alt jeg var sikker på, ble usikkert», skriver Velle i boken 11 gode grunner til å våkne opp.

Sjokket og sorgen førte til at Velle begynte å ruse seg. Han innrømmer at hasj ble en måte å dempe tankekjøret på.

«Jeg røykte hasj. Den gang da syntes jeg at det var en kjempeplan. Jeg ser jo nå at det er en utrolig dårlig måte å håndtere det på», sier han til TV 2.

Han ble tatt av politiet ved flere anledninger, og morens skuffelse ble et vendepunkt. Som 19-åring kuttet han rusen helt – og fant i stedet kraft i trening og politisk engasjement.

Selv lever Velle i uvisshet. Han har valgt å ikke teste seg for Huntingtons sykdom, men vet at både han og søsteren kan ha arvet genfeilen.

«Jeg kjente på en sorg, nesten som når et menneske har dødd. Bare at du må se det i sakte film hver eneste dag», sier han om farens sykdom.

Han forteller at vissheten om en mulig sykdom gjør ham utålmodig – han nekter å utsette ting og vil gripe alle muligheter.

Tidligere har Simen også delt om farens sykdom på Instagram. For to år siden skrev han:

«Selv om det ikke er noen hemmelighet, snakker jeg ikke mye offentlig om at pappa er syk. Pappa er en av mange, han er ikke alene, men han er og vil alltid være min pappa.

Det å vite at de store sykdommene som hjerte og karsykdommer, kreft og diabetes har store nettverk, har milliarder i årlig forskning og en enorm bevissthet fra folk flest er godt. Men for oss som ikke har det nettverket kan det føles tyngre enn jeg mener det burde vært.

Av de 7000 sjeldne diagnosene vi har kartlagt, finner det kun behandling for 5% av dem, og denne behandlingen er ikke alltid en kur. Som politiker forstår jeg bedre enn de fleste at det handler om hvor pengene brukes mest effektivt, og vi må forske på det som redder flest liv. Så jeg må si at det ikke er penger jeg ber om.

Jeg vil allikevel bruke dagen i dag til å fortelle om hvordan det er å være sønnen til en far som ikke får den hjelpen jeg som sønn mener han fortjener. Hvordan det er å føle på kroppen at jeg kan møte den samme hverdagen når jeg blir eldre, hvordan det føles å vite at hver eneste dag dessverre blir litt vondere enn den forrige.

Det er ikke bare-bare å leve livet med dette i familien, og jeg merker selv hvor tungt det kan være å stå opp om morgenen med vissheten om at pappa ikke vil få noen hjelp.

Så tenk deg litt om i dag.

Kjenner du noen som møter disse utfordringene syns jeg du skal ta deg noen minutter til å spørre hvordan det går.

Ta deg noen minutter til å vise at det er helt greit at ting ikke er ok. At det er helt lov å synke sammen i sin egen fortvilelse noen ganger, og at vi er her for hverandre, uansett hva som skjer.

Livet er skjørt, og vi har bare hverandre»

I boken deler Velle både personlige historier og politiske refleksjoner. Han håper å engasjere unge mennesker som selv kan kjenne på apati og usikkerhet.

– Nå er jeg såpass optimistisk at jeg tror på medisinske fremskritt, sier Velle, men legger til at det å se farens sykdom utvikle seg er brutalt.

Som fersk stortingsrepresentant har han likevel satt seg et klart mål: Han vil gripe mulighetene, være åpen om fortiden – og først og fremst ta vare på faren.