Henriette Jæger ble nummer sju i VM-finalen. Storfavoritten Sydney McLaughlin-Levrone tok gullet, men verdensrekorden glapp.

Det var et meget sterkt felt på kvinnenes VM-finale på 400 meter i Tokyo. Blant dem en 22-åring fra Aremark i Østfold.

Henriette Jæger hadde bane tre på det våte dekket, og kom godt i gang. Men å kjempe om medaljene skulle vise seg å bli litt for tøft, og hun ble nummer sju. Én plass bedre enn i OL-finalen i fjor. Tiden var 49,74.

– Jeg er veldig glad for ikke å komme sist. I fjor var jeg nummer åtte, og i år nummer sju, så det jo et steg i riktig retning, sier Jæger til NRK.

– Jeg er strålende fornøyd. Jeg synes det var kjempebra satset. Det er jo et tidenes 400 meter heat, de greiene her. Så jeg er utrolig fornøyd. Det løpes jo enorme tider her, sier mamma Unn Merete Lie Jæger.

– Historiske greier

Gullet gikk ikke overraskende til storfavoritt Sydney McLaughlin-Levrone fra USA. Tiden i finalen ble 47,78, og dermed ingen verdensrekord, men en soleklar mesterskapsrekord.

– Det er et historisk løp vi er vitne til, kommenterte Jann Post.

– Hun er nest best gjennom alle tider. I regnet i denne finalen. 47,78. Du verden. 14 hundredeler bak den mosegrodde rekorden, la Post til.

For før løpet ble det snakket om at den «umulige «verdensrekorden på distansen kunne bli slått. Den satte Marita Koch i oktober 1985, med tiden 47,60.

– Jeg synes hun har litt uflaks med forholdene her, sier kommentator Christina Vukicevic om McLaughlin-Levrone og de våte forholdene.

VM-sølvet gikk til Marileidy Paulino på 47,98, mens Salwa Eid Naser tok bronsen med 48,19.

McLaughlin-Levrone og Paulino ble med sine tider de to første siden Kochs verdensrekord i 1985 til å løpe under 48 sekunder på distansen. De to løperne er også henholdsvis nummer to og tre på lista over de raskeste 400 meter gjennom tidene.

Også Jæger fikk med seg hva konkurrentene gjorde i finalen.

– Jeg er med på noen historiske greier. Det går så fort, så jeg tror det nesten ikke selv. De vinner på noe helt inn i helsikes tider her. Jeg tror egentlig ikke folk forstår hvor fort det er. Men det er kult å være med, og løpe med dem.

McLaughlin-Levrone har den suverene verdensrekorden på 400 meter hekk – på 50,37, men bestemte seg for å satse på distansen uten hekker i dette mesterskapet. I semifinalen på 400-meteren satte hun amerikansk rekord med 48,29.

Stolt

Semifinalen ble et nervedrama fra før start til slutt for Jæger, som til slutt tok seg videre til finalen på tid. Før finalen virket hun roligere, og forsikret at hun hadde restituert godt med hvile, mat og litt bevegelse.

– Jeg håndterte det mye bedre i dag. Jeg senket skuldrene og tenkte at jeg skulle gå ut her og kose meg. Og det gjorde jeg også i semifinalen. Og forsøket er noe av det verste som fins. Da handler alt om å komme videre og spare energi. Og de to kombinasjonene kan være litt vanskelige iblant, forklarer Jæger.

– Hva er du mest stolt av?

– At jeg klarte å heve nivået. At jeg takler de forventningene jeg setter til meg, og kanskje andre setter til meg. At jeg vanligvis klarer å prestere når det gjelder. Det er jeg mest stolt av. Og så er jeg stolt av at jeg klarer å ha det gøy med det her og nyte det, fordi at det er ingen selvfølge når ting står på som verst.

Sterk sesong

Jæger har hatt en uvanlig lang sesong, med en rekke sportslige høydepunkter.

I starten av mars tok hun EM-sølv innendørs på 400 meter, og bare noen uker senere ble det bronse i innendørs-VM i Kina på samme distanse. I U23-EM tok hun gull på 400 meter og sølv på 200 meter, og i tillegg er det blitt seks pallplasser i Diamond League – blant annet én seier. Jæger har også senket den norske rekorden på 400 meter, til 49,49.

– Det er nok den lengste sesongen jeg har hatt. Det begynner jeg å merke på kroppen, sa Jæger på en pressekonferanse før VM startet.

Nå venter forsøk på 4x 400 meter stafett lørdag, og potensiell finale søndag. Etter VM reiser Jæger dessuten til New York for å delta i en konkurranse der.