Camilla Botilsrud Sagen og samboeren Markus Botten ble et par etter Jakten på kjærligheten. Nå har de nybakte foreldre senket skuldrene i det nyinnkjøpte småbruket.

(Glåmdalen): En våt og grålig vinter har lagt seg utenfor småbruket i Grue på vestsiden av Glomma.

Inne henger små hint av jul i vinduene, og på stuebordet er det første av fire lys brent ned til midten. Gangen bærer spor av en travel høst, fylt av flytteesker og etterdønningene av en nylig overstått navnefest.

– Den ene drømmen etter den andre har gått i oppfyllelse, smiler Camilla Botilsrud Sagen (33) i intervjuet med Glåmdalen.

Blikket er festet på det lille mennesket i fanget, Datteren Hedvig-Alvilde. Fire måneder har gått siden TV2-profilen, som er kjent fra både God morgen Norge og Jakten på Kjærligheten, ble mamma for aller første gang. Livet har tatt en vending som føles både etterlengtet og litt uvirkelig.

– Det å være mamma har vært en overgang som jeg har ønsket meg lenge. Det hender jeg våkner om morgenen, og innser at, «oi, jeg er mamma». Jeg må liksom klype meg i armen, ler hun.

Sta, sterk og sjarmerende

Bare en drøy måned etter fødselen kunne Sagen og samboeren Markus Botten (30) flytte inn i drømmehuset, småbruket Kjelsbøl.

Nå styres dagene av en ny og ganske nådeløs sjef. Hverdagen består av trilleturer, klesvask og bleieskift som plutselig kan ta tre kvarter.

Sjefen i huset begynner å vise hvem hun er. Allerede da hun lå i magen, mistenkte Sagen at datteren ville bli bestemt.

– Jeg kjente sparkene hennes veldig tydelig i magen. Jenta er jo sterk, ler hun.

Hun understreker at under den bestemte overflaten, skjuler det seg en sjarmør av rang:

– Hun smiler med både øyne, kinn og munn!

Selv om det er gøy å henge med på datterens rivende utvikling, følger det også med utfordringer.

Når kveldsuroen melder seg, gommene klør eller søvnregresjonen slår inn, merkes det at en baby kommer uten bruksanvisning.

– Du har ansvar for et lite menneske du stadig lærer deg å kjenne, som ikke har språk, men som kommuniserer med å grine, påpeker Sagen.

Det er en bratt læringskurve for en nybakt mor.

– Det er noe nytt hele tida!

Siste stopp før pleiehjemmet

Det er ikke bare foreldrerollen som er nytt for paret. I slutten av august, med en nyfødt på armen, overtok paret nøklene til småbruket Kjelsbøl.

– Jeg begynner å gå tom for superlativer, for det er helt utrolig å bo på en så fin plass, smiler hun.

Drømmen om akkurat dette stedet ble tent under en ridetur med Markus i fjor. De stoppet på gårdstunet utenfor Kjelsbøl og ble bergtatt.

Da muligheten til å kjøpe bød seg senere, var valget enkelt.

Paret fikk kjøpt drømmegården.

Småbruket ligger omtrent 750 meter i luftlinje fra barndomshjemmet Botilsrud og foreldrene hennes.

– Det føles veldig nært, sier Camilla, og forteller at onkelen hennes også har bodd på småbruket tidligere.

Og nært skal det forbli. 33-åringen fastslår familien nå har slått rot for godt. Flytteprosessen var krevende nok til at paret etablerte et ganske tydelig mantra underveis:

– «Dette er den siste gangen vi skal flytte før vi skal på pleiehjem», gjentok jeg til Markus.

I pose og sekk

Spoler vi fem år fram i tid, ser Sagen for seg at stillheten på tunet er byttet ut med breking og kakling.

– Det hadde vært veldig koselig med noen husdyr som trasket rundt. Kanskje sauer eller geiter, eller noen høner som kan gi noen egg, drømmer hun.

Det er ikke bare med firbeinte at flokken skal vokse. Innen datteren Hedvig-Alvilde pakker skolesekken for første gang, er håpet at hun kan smykke seg med tittelen «storesøster».

– Jeg håper at hun har et lite søsken innen da, smiler Camilla.

For Camilla er det viktig at barna skal få den samme landlige tilværelsen som hun selv elsket som liten.

– Jeg kjente jo veldig på det da vi ble to og etter hvert skulle få barn, at ja, den frihetsfølelsen, den har jeg veldig lyst til å gi mine barn òg.

– Nå føler jeg at jeg har fått i både pose og sekk med at jeg fant kjærligheten, får bo i Grue og i tillegg får bo i nærheten av familien min, forteller Camilla.

Foto: Emma Rosenberg Hammeren

Når stua fylles av babylatter og smil, skyller en lykkefølelse over henne.

– Det går ikke en dag uten at jeg tenker, «Wow, for et liv jeg har fått», og at jeg er skikkelig, skikkelig lykkelig, smiler Camilla.