Hun ble utsatt for en rekke overgrep fra en av landets mest profilerte ordførere. Nå forteller hun sin historie.

Lisanne Dijkstra blir lavmælt når hun tenker tilbake til en biltur i august i 2009. Hun var 13 år. Bak rattet satt Rune Øygard, ved siden av seg hadde han kona. Blikkvekslingen hun fikk med Vågåordføreren via speilet rørte noe nytt i henne.

Nesten halve livet har hun vært «jenta i Øygard-saken». I høst fylte Lisanne 30 år.

Som tenåring fikk hun hele Norges søkelys på seg gjennom tre rettsrunder.

Lisanne Dijkstra forklarer seg i Eidsivating lagmannsrett i april i 2013.Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Resultatet ble en kjent politikers fall. Samtidig fikk Lisanne erfaringer som vil prege henne resten av livet.

Hør podcasten om henne her:

Tror på åpenhet

NRK har gjennom våren, sommeren og høsten 2025 hatt flere møter og intervjuer med Lisanne Dijkstra.

Hun har bestemt seg for at tiden er inne for å fortelle, på egne premisser.

Ikke slik som den gangen da hun stilte seg opp foran klassa for å fortelle at det var henne ordføreren i Vågå nå var tiltalt for overgrep mot.

– Jeg håper at jeg kan klare å legge det som skjedde litt mer fra meg ved å stå fram, og ikke minst at andre som har blitt utsatt for overgrep tør å ta et oppgjør med det.

Derfor skriver NRK om dette:

Vis mindre

– Lisanne Dijkstra har halve livet vært den delvis anonyme «jenta i Øygardsaken», en av Norges mest omtalte overgrepssaker. For første gang velger hun å stå frem og fortelle sin historie.

– Hun ble indirekte identifisert mens hun fremdeles bare var et barn. Hennes historie gir oss derfor et bredere bilde av det som skjedde og nye perspektiver kommer fram.

– Historien har en rettskraftig dom og Lisannes stemme belyser også hvordan rettssystemet håndterer slike saker, og hvordan det kan oppleves for den som står midt i det – gjennom flere rettsrunder, medieoppmerksomhet og offentlig debatt.

– Ved å omtale denne saken nå ønsker NRK å bidra til en nyansert og respektfull offentlig samtale om overgrep.

Flytter til Norge

Lisanne ble født høsten 1995 i Nederland. Fire år gammel tok foreldrene med henne og storebroren på ferietur til Norge.

Så vellykket ble turen at familien året etter pakket det de hadde og flyttet nordover. Valget falt på Skjåk, kommunen lengst nord i Ottadalen og den tørreste bygda i Norge.

Der fant familien det de hadde lett etter, et lite småbruk med rødt hus og brun låve. De gledet seg over fin natur og frydet seg over god plass å boltre seg på.

Lisanne og broren på tur med onkel og tante i Norge.Foto: privat

Fra geitefjøset i Skjåk.Foto: privat

Nye rulleskøyter og de viser hun gjerne fram for fotografen.Foto: privat

For foreldrene var imidlertid ikke alt like rosenrødt.

Da forholdet tok slutt valgte de likevel å bli boende i nærheten av hverandre.

Det første møtet

Lisannes mor fikk etter hvert en ny kjæreste. Han var fra Skjåk, og ganske snart ble det invitert til bryllup.

Brudgommen var fetter til ordfører Rune Øygard i Vågå.

Øygard var landskjent og bejublet som en vellykket distriktsordfører. Nå skulle han være forlover i bryllupet.

På en klar septemberdag i 2008 viste høsten hele fargepaletten. Det nærmest sprakte i rødt, oransje og gult da Lisanne var med og kjørte brudefølget mellom kirka og grendehuset.

Det var denne dagen den unge jenta og ordføreren møttes første gang.

Brudefølget på veg til fest. Lisanne framme til venstre.Foto: privat

Lisanne var 12 år, og snart skulle det bli mye kontakt med Rune Øygard og kona hans. For han ville ha hjelp til å opprette en Facebookprofil, og Lisanne ble engasjert til jobben.

Dette var i 2008, og Facebook hadde nylig eksplodert i Norge.

Lisanne syntes det var stas å hjelpe en ordfører med sosiale medier. Dessuten likte hun seg hjemme hos ekteparet.

I de egentlige hjemmene hennes var det mange søsken som konkurrerte om foreldrenes tid.

Hos ekteparet Øygard fikk hun både omsorg og oppmerksomhet. Selv var de barnløse og hadde tid til henne.

Dermed tilbrakte Lisanne etter hvert mer og mer tid i hjemmet deres.

Snart skulle imidlertid oppmerksomheten ta en uventet retning.

Blikket i speilet

Vågåordføreren hadde et enormt kontaktnett. Og han visste å pleie nettverket sitt. Derfor var han stadig på farten, og nå fikk Lisanne rett som det var bli med.

I august 2009 skulle det være storstilt åpning av Breheimen nasjonalpark ved Sota sæter i Skjåk. Flere regjeringsmedlemmer, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, skulle delta.

Det skulle også Rune Øygard, og gjennom ham fikk nå Lisanne møte statsministeren for første gang.

Statsminister Jens Stoltenberg hilser på bestyrer Jorun Svingen på Sota Fjellstue, i anledning åpningen av Breheimen nasjonalpark.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det var stas, syntes hun. Men samme dag fikk hun også en ubehagelig følelse.

På turen til fjells satt Øygard og kona foran i bilen, Lisanne og en annen passasjer bak.

Da opplever Lisanne plutselig at Øygard ser på henne på en intens måte via speilet.

– Jeg får jo veldig mye usikre følelser. Vet ikke helt hva det betyr, det som skjer. Følelser som jeg som 13-åring aldri hadde kjent på før, forklarer den voksne Lisanne i dag.

Slik forklarte hun det også foran dommeren for 13 år siden. I dommen skulle det senere stå at Lisanne etter denne hendelsen ble redd for at det skulle være «noe mer» fra ordførerens side.

Hytteturen

I høstferien noen uker senere blir Lisanne invitert med på tur til ekteparet Øygard sin hytte på Vestlandet.

Hytta ligger mot enden av en blindveg i daværende Vågsøy kommune. Det er rundt en halvtimes kjøring fra stedet til nærmeste butikk.

Hva som egentlig skjedde mellom ordføreren og den 13 år gamle jenta på denne hytteturen, skulle senere bli et avgjørende spørsmål i retten.

Hytta til ekteparet Øygard har utsikt over Stadthavet.Foto: Øystein Torheim

For, i rettssaken to år senere forklarte Lisanne at kona til Øygard la seg først denne kvelden, og hun og ordføreren ble sittende oppe en stund etter dette. Da husker hun at Rune Øygard ville massere henne på ryggen, og at han klagde på at hun hadde for mye klær på seg.

Hun forklarte videre at kona til Øygard dagen etterpå dro på butikken, og at det var da det skjedde første gangen.

– Jeg var 13 år. Det skulle ikke skjedd, sier Lisanne stille.

Øygard benektet i retten at han forgrep seg på Lisanne på hytta.

I tingretten ble han imidlertid dømt for dette, men senere frikjent i lagmannsretten. Saken gikk også til Høyesterett, men der ble bare lengden på straffen behandlet.

Det omstridte punktet i Øygard-saken

Vis mindre

I Tingretten, altså den første rettsrunden, ble det slått fast at Øygard var skyldig i overgrep mot barn under 14 år. Dette overgrepet skal ha funnet på sted på den røde hytta på Vestlandet. De andre overgrepene, som Øygard ble dømt for i alle tre rettsinstanser, skjedde etter at Lisanne var fylt 14 år.

Lisanne har forklart seg flere ganger om det som skjedde på hytteturen og overgrepet hun påstår skjedde. Øygard har alltid hevdet sin uskyld – også på dette punktet.

Tingretten skriver dette i dommen fra 17.12.2012 om hvorfor de mener overgrepet skjedde (noe forkortet utdrag):

• Fornærmede forklarte at det første samleiet skjedde på hytta i skolens høstferie i 2009. Tidfestingen av dette første samleiet har stor betydning, fordi det er det eneste forholdet fornærmede forklarte at skjedde før hun fylte 14 år den [00.00.2009], og som dermed rammes av straffeloven § 195.
• Fornærmede forklarte at samleiet skjedde den dagen de skulle reise hjem. Tiltalte og fornærmede var alene på hytta, etter at B (kona til Øygard, journ.anm) var reist på butikken.
• Det framgår av forklaringene til tiltalte og B samt fremlagt bankkontoutskrift at de reiste hjem fra hytta 1. oktober 2009.
• Retten legger vekt på at fornærmede konsekvent har fortalt at det første seksuelle overgrepet skjedde da hun var 13 år gammel. Hun fortalte det til sin mor i bilen da de var på vei hjem etter at moren hadde politianmeldt forholdet, og slik at moren tilføyde dette til anmeldelsen dagen etter.
• Dette var en av de få detaljene hun fortalte moren om forholdet. Ved tidfestingen av det første samleiet har retten videre lagt vekt på at fornærmede var mye hos tiltalte fra sommeren 2009. To venninner av fornærmede forklarte at de sommeren 2009 hadde sett tekstmeldinger fra tiltalte til fornærmede som de reagerte på.
• En av venninnene hadde stusset over tiltaltes oppførsel i forhold til fornærmede under et besøk på setra hos tiltalte og kona sommeren 2009.
• Retten ser dessuten hen til at den første Skype-loggen som inneholder klart seksuelle referanser er fra 10. januar 2010. Det var i denne loggen tiltalte skrev at han satt naken og spurte om fornæmrede var «blaut», og fornærmede skrev «kem kan vel tru dæ åss ha gjort samen». Retten forstår kommentaren som en henvisning til et seksuelt forhold de to har hatt sammen, og dette forholdet dermed kan tidfestes til før 10. januar 2010.
• Fornærmede har forklart seg konsistent om overgrepet og tidspunktet for det, i dommeravhør 21. september 2011, rettslig avhør 22. desember 2011 og under hovedforhandlingen. Hun har forklart seg forskjellig om hva som skjedde etter samleiet, og om tiltalte gikk på badet og dusjet, eller hentet et papir og tørket av henne, eller om hun gikk på badet og vasket seg selv.
• Det sentrale for rettens vurdering er at hun har forklart seg på samme måte om hendelsene før og under samleiet. Fornærmede har forklart at det var første gang hun hadde samleie, og at hun etter overgrepet ikke kunne tro at det hadde skjedd, og at hun ikke ville at noen skulle vite at hun hadde hatt samleie med en mann på 50 år.
• Det er etter rettens skjønn ikke unaturlig at hennes hukommelse er konsentrert om selve overgrepet, og at hun ikke er like konsekvent i forklaringen om hva som skjedde rett etterpå. Retten tillegger derfor ikke denne forskjellen noen betydning i vurderingen av troverdigheten av fornærmedes forklaring.
• Tiltalte benektet at han og fornærmede hadde samleie. Han forklarte videre at kona ikke hadde vært på butikken den siste dagen, og at han og fornærmede ikke var alene på hytta. Retten finner ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om at han og fornærmede ikke var alene på hytta siste dag i høstferien og ikke hadde samleie den dagen.
• Det vises til at retten foran har konkludert med at tiltaltes forklaring om forholdet til fornærmede ikke er troverdig.
• Etter en samlet vurdering av de fremlagte bevisene, finner retten det bevist utover en hver rimelig tvil at det første samleiet skjedde den siste dagen fornærmede var på hytta på S02 i høstferien 2009.
• Fornærmede var på dette tidspunkt 13 år gammel. Det er ingen tvil om at tiltalte gjennomførte samleiene med fornærmede med viten og vilje. Han visste hva han gjorde og han visste hvor gammel fornærmede var. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at tiltalte handlet forsettlig.
• Tiltalte domfelles i samsvar med tiltalebeslutningen for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ og straffeloven § 196 første ledd.

Øygard ble dømt til fire års fengsel i Tingretten. Han anket til lagmannsretten. I lagmannsretten var det på denne tiden juryordning.

De vurderte skyldspørsmålet fra Tingretten annerledes, slik at Øygard ble frikjent for overgrep mot barn under 14 år. Han ble likevel kjent skyldig for overgrep mot barn under 16 år, og dømt til ett år og tre måneders fengsel.

Saken gikk videre til Høyesterett, som behandlet saken samme høst. De tok ikke stilling til skyldspørsmålet, men skjerpet straffen til to år og tre måneders fengsel.