Tidligere i høst avsluttet Åge Aleksandersen (76) sin suksessrike avskjedsturné med Sambandet. Den siste konserten på Lerkendal stadion i Trondheim ble et varmt og vemodig farvel foran et gigantisk publikum.
Nå venter et nytt musikalsk liv for trønderrockens far – alene, uten sine trofaste medmusikanter gjennom mange år.
I disse dager er han aktuell med boka «Lørdagsbarn» sammen med forfatteren Levi Henriksen. Her deles historiene bak Åges 21 mest kjente låter – og minnene som formet ham som artist og menneske.
Da forlaget Gyldendal hadde høstlansering, fortalte Åge om sin beskjedne rockestart.
– Jeg var en guttunge i Namsos og hjemme i familien gikk i det trekkspill og taterviser, og jeg kjente ikke helt at det traff meg. Så en dag kom jeg syklende på Gullvikmoen, og der satt det en sjøgutt og spilte Chuck Berry. Da gikk det rett i blodet på meg. Jeg skjønte at jeg bare måtte «hive meg utfor stupet». Derfra var retningen satt, forteller Åge.
Boken «Lørdagsbarn» rommer alt fra oppveksten, gjennombruddene, tvilen – og kjærligheten til musikken. For Åge ble arbeidet en anledning til å se tilbake på fem tiår med låtskriving.
– Gjennom sangene ser jeg at jeg har flytta meg. Jeg har ikke vært 20 år hele livet. Jeg har levd, feilet, lært og fortsatt å skrive, fortalte han hos Gyldendal.
At nettopp «Lørdagsbarn» bærer boktittelen, handler om en sterk, personlig opplevelse
– Det er kanskje den sangen jeg kommer nærmest meg selv som låtskriver, sa Åge hos Gyldendal.
I samtalen med Levi Henriksen utdypet han hvorfor låten — som handler om farens mishandling av moren — står så sterkt for ham:
– Når jeg ligger utafor soverommet og hører mora mi … jeg ber og håper hun overlever. Så får jeg ikke noe svar fra Gud. Men kanskje jeg fikk et svar likevel, sa Åge stille.
Til Dagsavisen i 2008 fortalte han mer om bakgrunnen:– «Lørdagsbarn» handler om å være liten og redd, og frykten for at faren min skal komme hjem og slå mora mi. Jeg lå der og kunne ikke gjøre noe, jeg var for liten, sa Åge den gangen – og la til:
– Og det verste med å ligge der er at du tror du er den eneste i verden som har det sånn. Men det er du jo ikke. Dette er noe som skjer mange barn også i dag. Og kanskje denne sangen kan hjelpe noen.
Faren døde på midten av 1970-tallet, mens moren Inger gikk bort i desember 2021. I omslagsheftet til albumet «Katalysator» skrev Åge en forklarende setning om sangen: «Barndommen er det fengselet man ikke kan flykte fra, den dommen man ikke kan appellere».
For Åge anno høsten 2025 – uten Sambandet – er musikken fortsatt den store drivkraften – og livets mening. Her kan han fortsatt formidle sine tanker og engasjement.
– Mora mi sa da jeg var tolv at jeg alltid hadde vært litt gammel. Nå er jeg blitt 76, men jeg har fortsatt mye å gi, erklærte han hos Gyldendal.
