I Aschehoug forlags nye dokumentarbok, «Hvite striper, sorte får», sauses Marius Borg Høiby godt inn i narkotikalovbrudd og mafia. Boken er skrevet av journalister. Han går nå rettens vei for å stoppe boksalget.

I november kommer nok en «Marius-bok». Bonnier Forlag forventer «ikke noe mindre bråk rundt vår bok», som skal være skrevet av Se og Hør-journalister. Se og Hør, og journalister derfra, er også gjentakende kilder i Aschehougs bok. Det kan se ut som om sladderpressen nå åpner slusene på vidt gap.

Marius Borg Høiby skal i 2026 i en alvorlig straffesak om blant annet vold og overgrep. Det er ikke tvilsomt at Borg Høiby må tåle bred offentlig omtale av saken. Som alle andre, har imidlertid også Borg Høiby et grunnleggende rettskrav på at offentlig omtale om ham er sann. Også samfunnet har krav på det, når utgiver påstår å fylle et samfunnsoppdrag og bidra til samfunnsnyttig debatt.

Selve straffesaken er lite belyst i «Hvite striper, sorte får». I stedet skisseres andre deler av Borg Høibys liv. Eller rettere sagt: Angivelige liv. Det gis detaljrike beskrivelser av festligheter, omgang med narkotika, oppfølgning og advarsler fra politiet, tyveri, narkosalg og ikke minst forbindelser til organiserte kriminelle miljøer som Hells Angels. Borg Høiby skal blant annet «jevnlig ha hengt i Hells Angels-lokalene på Alnabru» i Oslo, og boken kan forstås å mistenke Borg Høiby for selv å være involvert i tung, organisert kriminalitet vinklet mot narkotika.

Krav til sannhet og kilder

Boken er lettlest og drives frem av at den påstår å være sann. Men det er strengt tatt umulig for leseren å vite om de oppsiktsvekkende opplysningene i boken stemmer, og i hvilken grad dette eventuelt er sann. «Hvite striper, sorte får» er ikke skrevet som en dokumentar, men som en romanfortelling med få dokumenterbare kildehenvisninger.

Forfattere plikter å sjekke fakta forsvarlig og har et stort ansvar ved påstander om kritikkverdige handlinger. Etter rettspraksis kan grove anklager ikke publiseres uten «a solid factual basis».

En vesentlig del av boken bygger likevel bare på anonyme kilder. Dette gjelder eksempelvis påstanden om at Borg Høiby angivelig har solgt kokain stykkvis på Karl Johan. Ifølge boken ble hendelsen observert av politiet og rapportert oppover i systemet. Leseren kan her få inntrykk av at hendelsen er dokumentert. Men ifølge bokens register har forfatterne ikke andre åpne kilder til avsnittet enn to Se og Hør-artikler, hvor ingen inneholder informasjon om gatesalg. I ettertid har politiet tilbakevist påstanden. Påstanden støttes dermed kun av en anonym kilde.

ADVOKAT: Carl Bore. Foto: Ingar Sorensen

Anonyme kilder og ansvar

Anonyme kilder som eneste kildegrunnlag er svært risikabelt. Troverdigheten av en skjult kilde kan ikke etterkontrolleres av leserne, domstolene eller samfunnet for øvrig. Informasjonen kan være sann eller feil, herunder bygge på løgn, sladder eller misforståelser. Det kan også foreligge en skjult agenda som fordreier virkeligheten.

Det er vanlig at journalister får kritikkverdig informasjon anonymt, men alle vet at man normalt ikke publiserer det før man skaffer andre, åpne kilder som alene gir nødvendig bevis. Rettspraksis aksepterer ikke anonyme kilder, og Høyesterett har uttalt at det må «i betydelig grad være avisens risiko om de faktiske opplysninger som bringes, viser seg å være usanne». Det samme gjelder for dokumentarbøker.

Forfatterne har altså et forsvarlighetskrav. Det er klart uforsvarlig å bygge et stort antall svært krenkende opplysninger kun på anonyme kilder. Dette alene kan bety at boken er ulovlig og erstatningsbetingende for utgiverne.

Tror du Høiby-bøkene vil påvirke utfallet av rettssaken?

JaNeiVet ikke

Vern av privatliv og forhåndsdømming

Det er videre forhold ved Borg Høiby som tilsier at han kan ha krav på større vern av privatlivet enn for eksempel politikere. Han har ikke søkt tilknytning til kongefamilien og har ingen offentlig funksjon. Han har heller ikke i særlig grad oppsøkt det offentlige rom og skal eksempelvis aldri ha gitt noe intervju i norsk presse. Bøker som i forkant av en straffesak tar sikte på å henge ut tiltalte som kriminell, kan dessuten bidra til forhåndsdømming.

Noen vil mene at straffesaken kan åpne rom for økt belysning av Borg Høibys privatliv, men denne er ikke avgjort eller avsluttet. Kan en tiltale gjøre personens privatliv til fritt vilt uten hensyn til sannhet?

Det kan ikke være riktig å henge ut en person som kriminell på basis av sladder og spekulasjon. Også samfunnet for øvrig har et rimelig krav på at gitte opplysninger er sannferdige og forsvarlig sjekket.