Sandra Paixao Jacobsen og moren Line har satt sterke spor etter seg i TV 2-programmet «Fjellhytta». Som mor og datter har de både inspirert og rørt seerne – og ikke minst bydd på seg selv i både gode og krevende stunder.
Men selv om opplevelsen på mange måter har vært et eventyr, skjulte det seg også en mørkere side for Sandra. Et år etter innspillingen begynte episodene å rulle over skjermen – og da kom reaksjonene. Hun innrømmer ærlig at det var da hun virkelig fikk kjenne på konsekvensene.
– Jeg har på en måte både gleda og grua meg til det er over, sier hun til TV 2.
Gjennom de intense ukene på Mjøsli sov hun og moren i samme seng, jobbet lange dager og fikk minimalt med hvile. Det ble rett og slett et hardkjør. Når episodene så ble sendt på TV, kjente hun seg ikke helt igjen i det hun så. Hun fikk nesten panikk.
– Da skulle jeg ønske jeg kunne trekke meg fra hele greia. For jeg syntes det var så sinnssykt ubehagelig, forteller hun videre til TV 2. Hun beskriver at hun opplevde det som en slags eksistensiell angst.
Tankene kvernet: «Er det sånn jeg ser ut?» «Snakker jeg sånn?» «Er det sånn andre ser meg?» Reaksjonene overrasket henne – og det gjorde også hvor hardt det traff. Moren Line kjente også på de samme følelsene, og beskriver at det var ubehagelig å se seg selv under kranglene, som gjerne ble fanget opp av kameraene i stressede situasjoner.
– Jeg tror egentlig alle burde bli filmet når de krangler. Man ser hvor usympatisk man kan være, sier hun med et glimt i øyet.
Samtidig er det tydelig at mor og datter har beholdt varmen og nærheten i relasjonen, til tross for uenigheter. Line understreker at de er veldig gode venner – og det er det som har gjort at de har tålt både kameraer og press. Men at det var krevende å bli gjenkjent på gata og i butikker, legger de ikke skjul på.
– Jeg jobber i H&M, og det hender stadig at kunder kommer bort og sier: «Er det deg fra Fjellhytta?» forteller Line. Sandra, på sin side, sier at det også har vært episoder der folk har tatt bilder i skjul, noe hun synes var slitsomt.
Likevel er de takknemlige for opplevelsen. Begge to er forfengelige, som de selv innrømmer, og det å bli filmet time etter time føltes overveldende. Men den støtten de har fått, gjorde at det snudde.
– Man er jo sin største kritiker. Tilbakemeldingene har vært så fin
I dag ser de tilbake på reisen med stolthet. Både slit, latter og tårer har vært en del av det. Og viktigst av alt: De har gjort det sammen.
– Jeg tror man bare må begynne å tro litt på at man faktisk er flink og er en bra person. At man ikke må plukke fra hverandre alt, og overtenke så mye som vi gjorde, sier Sandra til TV 2.
