Kongehuset bør ikke utvides. La prins Sverre Magnus slippe fri.

Prins Sverre Magnus fylte 20 år denne uka, og Høyre mener det dermed er på tide at regjeringen setter seg ned med Slottet og har en real jobbprat om prinsens fremtid. Det kan være plagsomt nok når foreldre og eldre slektninger maser om hva du skal bli når du blir stor, men de fleste slipper i hvert fall at statsministeren blander seg inn, og at hele landet har en mening om hva du velger. 

Forslaget er vel ment. Høyre synes å operere etter føre var prinsippet. Ingen ønsker en reprise av det langvarige dramaet rundt Mãrtha Louises rolleblanding, hvor hun stadig har slått mynt på prinsessetittelen, til tross for en klar avtale om å la være. Kall det heller en forventningsavklaring enn en jobbprat. Det er greit å avklare hva hans fremtidige rolle i kongehuset blir.

Det er ikke bare det norske kongehuset som nok skulle ønsket at de hadde tatt den samtalen med kongelige reserver før det gikk galt. Fryktelig galt i enkelte tilfeller. Selv om samtlige europeiske kongehus har redusert antallet arbeidende kongelige, som det heter, har nedbemanningen vært krevende. Noe må de leve av, de som blir skjøvet ut, og det har ikke overraskende vist seg å være kongelige skandaler av ulike slag for mange av dem. Det er få eksempler på at prinser og prinsesser har tatt en helt vanlig jobb og levd tilbaketrukne liv.

Høyre mener derfor at Jonas Gahr Støre for sikkerhets skyld bør tilby prins Sverre Magnus en heltidsjobb i kongehuset som en slags gave til 20 årsdagen. Det vil holde ham unna rolleblanding, og han vil kunne avlaste resten av familien som i seinere år må sies å ha vært noe redusert av alderdom og sykdom. Det betyr i så fall at prinsen må gi opp sin drøm om å drive med film, bare for å være en fast innbytter på kongelaget. Det er et helt urimelig krav.

Samtidig ender han fort i Märtha-fellen hvis han skal være litt kongelig og litt filmskaper, eller hva han til slutt måtte velge. Det er et dilemma han er født inn i som lillebror, og som ikke forsvinner med en fast jobb hos pappa. I det minste drømmer han om et liv bak kamera, ikke foran.

Kongehuset bør ikke utvides for å sysselsette en prins og holde ham unna trøbbel, og Jonas Gahr Støre bør slett ikke diskutere prinsens framtid utover det rent formelle. Det er ikke det til hinder for strøjobber på fotballkamper og andre arrangementer så lenge det ikke sammenblandes med hans egentlige jobb.

De fleste av dagens 20-åringer har flere år på seg til å bestemme hva de skal bli når de blir store. Den luksusen hadde ikke storesøster Ingrid, som hadde livet staket ut fra fødselen. Men Sverre Magnus har fortsatt sjansen. Kanskje han slipper å selge seg til Netflix og får lage film istedet.