Foto: Knut Falch Scanfoto / NTB / Lise Åserud / NTB
Prinsesse Ragnhild var eldst av de tre søsknene, og hun gikk bort i 2012, 82 år gammel.
Hun ble født i juni 1930, som første barn av daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Fødselsøyeblikket var historisk – hun var nemlig det første kongelige barnet født i Norge siden middelalderen.
Barndommen hennes ble tilbrakt på Skaugum, men den idylliske tilværelsen fikk en brå slutt da Tyskland invaderte Norge i 1940. Bare 10 år gammel måtte hun flykte ut av landet sammen med moren og sine yngre søsken, Astrid og Harald.
Etter fem år i eksil kunne kongefamilien endelig vende hjem fra USA i 1945. Det var da prinsesse Ragnhild møtte sin fremtidige ektemann, Erling Lorentzen, som hadde vært motstandsmann under krigen og en del av livvaktene som eskorterte familien hjem.
Da de giftet seg i 1953, vakte det stor oppmerksomhet – for det var høyst uvanlig at en prinsesse inngikk et borgerlig ekteskap på den tiden.
Paret valgte å starte livet sammen i Brasil, opprinnelig med planer om å bli der bare noen år. Men Rio de Janeiro ble deres hjem for resten av livet.
Sammen fikk Ragnhild og Erling tre barn: Haakon, Ingeborg og Ragnhild Alexandra.
De to eldste barna til prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen valgte brasilianske ektefeller, mens yngstedatteren Ragnhild giftet seg med en irsk-amerikaner i Rio høsten 2003.
I Brasil levde familien et rolig liv, langt unna rampelyset. Prinsessen var opptatt av privatliv, noe hun også understreket da hun etter farens død i 1991 valgte å brenne alle de private brevene hun hadde fått fra ham.
Avgjørelsen skapte reaksjoner – flere mente brevene hadde stor historisk verdi. Men prinsesse Ragnhild sto fast: brevene var en personlig arv mellom henne og hennes far, og ikke noe offentligheten hadde krav på å lese.
Da ekteparet flyttet til Brasil var prinsesse Ragnhild bare 21 år gammel. I løpet av sin tid i Sør-Amerika var Ragnhild opptatt av å stille opp for den norske sjømannskirken og ikke minst Rios gatebarn.
Hun var nemlig svært engasjert i de sosiale forholdene gatebarna levde under.
I tillegg hadde hun også en stor lidenskap for brodering. Da hennes far, kong Olav fylte 84 år i 1987 ga prinsessen et stort brodert bilde av kongeskipet i gave. Noe som også viser hvor knyttet prinsessen var til sin far.
Etter at prinsesse Ragnhild gikk bort i 2012 uttalte bestevenninnen seg Bitten Karin Giæver-Krogh i et intervju med Dagbladet.
De to ble kjent da de begge gikk på Nissens pikeskole. Duoen fant fort tonen og Bitten var forlover da Ragnhild giftet seg med Erling.
Venninnen beskrev prinsessen som en morsom dame.
– Hun hadde sans for humor og en veldig rask replikk, sa Giæver-Krogh til avisen.
Samtidig la hun ikke skjul på at hun syntes det var trist at det norske folk ikke ble bedre kjent med prinsesse Ragnhild og hvordan hun var som person.
– Det norske folk fikk aldri bli ordentlig kjent med henne. Hun giftet seg jo borgerlig og dro som 21-åring for å bo i Rio de Janeiro i Brasil. Der åpnet hun hjemmet sitt for folk fra norsk næringsliv, og var en god representant for Norge, men hun var også en beskjeden person, uttalte venninnen.
Giæver-Krogh fortalte videre at prinsesse Ragnhild sjeldent var syk og selv da hun fikk kreft så klaget hun aldri.
– Det var etter at hun fikk et lårbeinsbrudd i påsken de fant ut at hun hadde kreft. Men selv om hun hadde kreft klaget hun aldri. Hun tok sin sykdom med verdighet. Verdig er et ord jeg vil bruke for å beskrive henne, sa Giæver-Krogh.
Hvil i fred prinsesse Ragnhild. Du vil for alltid være savnet.
