
Redningsmannen Adrian Willyson Brask (36) mistet livet under en redningsaksjon i Lofoten fredag. Nå strømmer hyllestene inn for mannen som viet sitt liv til havet – og til å redde andre.
Adrian var født og oppvokst på Stord, og etterlater seg kone og en liten datter. Han hadde bare jobbet i Redningsselskapet i to år, men på kort tid rakk han å bli en høyt verdsatt kollega.
– Adrian døde mens han gjorde det viktigste man kan gjøre som mannskap på en redningsskøyte. Han prøvde å redde et annet liv, sa generalsekretær i Redningsselskapet, Grete Herlofson, på en pressekonferanse lørdag.
På Stord vaiet flaggene på halv stang, og i Horten tente Redningsselskapet lys for å hedre hans minne.

Adrian hadde sjøen i blodet. Allerede i 2007 startet han sin karriere som lærling på «Statsraad Lehmkuhl». Her jobbet han i hele 14 år før han gikk over til Redningsselskapet.
– Men seilskipsmiljøet er som en familie og vi har hele tiden holdt kontakten med Adrian, forteller direktør i Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, Haakon Steinar Vatle til NRK.
Mannskapet på skipet, som nå er på vei mot Los Angeles, holdt en egen markering om bord.
– Han viet sitt liv til havet og til å redde andre. At dette skulle bli hans ende er bare bunnløst trist. Han var en havets helt, sier Vatle.
For dem som kjente ham privat, var Adrian mye mer enn en sjømann. Han var frivillig i Røde Kors, aktiv i «Skjeggmenn-klubben» og frontfigur for initiativet «Skjeggnissene» – hvor skjeggete nisser hvert år deler ut gaver på barneavdelinger.
– Han hadde et stort hjerte og en enorm drivkraft. Han brant for at de rundt han skulle ha det bra. Man følte seg trygg rundt han, sier venn og kollega Ove Skjeggmann.

Årets skjeggnisse-turné skal gjennomføres i Adrians ånd.
I Redningsselskapet beskrives Adrian som en uerstattelig kollega.
– Vi har mistet en av våre egne i Redningsselskap-familien, sier båtfører Ola Dahl Andersen på Stord.
Herlofson var tydelig preget under pressekonferansen:
– Dette er den mørkeste dagen for Redningsselskapet på over 100 år. Det er de beste blant oss som risikerer livet for andre.
Tankene går nå først og fremst til Adrians kone, lille datter og resten av familien.