
Det var først da Liam Østvik Alten (24) skrev et avskjedsbrev til familien, at han innså at han måtte ta grep.
Liam Østvik Alten er for mange kjent fra realitysuksessen «Paradise Hotel», og har siden bygget en stor følgerskare i sosiale medier.
Dermed var det for et stort publikum Østvik Alten delte et ærlig Instagram-innlegg om at han i året vi har lagt bak oss, kjempet det han beskriver som sitt «livs største kamp».
Overfor TV 2 forteller 24-åringen at det ikke er en selvfølge at han er i live i dag.
Skrev avskjedsbrev til familien
13. oktober ble et vendepunkt i Østvik Altens liv. Denne dagen begynte han å skrive et avskjedsbrev til familien.
TV-profilen reflekterer rundt hva som ledet frem til oktoberdagen i fjor.
– Jeg kom hjem fra en TV-innspilling i 2024, og like etter gikk jeg gjennom et offentlig brudd, som var tøft. Så måtte jeg gjenoppleve det da det kom på TV. Grunnen til at jeg i det hele tatt kastet meg ut i TV-verdenen, var fordi jeg hadde et ønske om å bli sett. Da oppmerksomheten forsvant, følte jeg meg alene, og fikk ikke den bekreftelsen lenger. Det var veldig spesielt, forklarer han.

Samtidig dukket det opp flere utfordringer på hjemmebane.
– Det har vært mye som har gjort at jeg har hatt lyst til å holde meg sterk gjennom året. Det kom til et punkt hvor jeg ikke klarte å akseptere at jeg kunne ha det tungt opp i alt annet som skjedde.
Da Østvik Alten bestemte seg for å forklare disse følelsene til familien i et brev, innså han at han sto ved et veiskille.
– Jeg fikk plutselig en ro av å skrive til familien min, og tanken på at jeg skulle få slippe. Da skjønte jeg at dette virkelig er alvorlig. Da jeg snakket med psykologen min dagen etter, forsto jeg at jeg måtte ta ordentlig grep.
Etter å ha snakket med psykologen, satte han seg ned med familien.
– Da valgte jeg å være ærlig med familien og mine nærmeste. Jeg har kjent så mye på skam og skyld over å ha det tungt. Men når du er ærlig om hvordan du har det, får du se hvor mye de rundt bryr seg om deg, minnes Østvik Alten.
– Jeg følte på en stor lettelse.
– Lå i senga mi hver dag
Men 24-åringen ønsket også å dele erfaringene med å undertrykke vanskelige følelser til sine over 14.000 Instagram-følgere.
– Jeg har vokst opp med sosiale medier, og har fra ungdomsskolen sett et veldig glorifisert bilde. Mye av det man ser, er preget av materialisme og fasade. For meg er det givende å kunne vise at jeg er et menneske som går gjennom tunge perioder.
Til tross for å ha delt om sine innerste og vanskeligste tanker, har Østvik Alten aldri angret på åpenheten. Han ønsker å knuse stigmaet rundt å snakke om vanskelige følelser, særlig blant menn.

– Det å vise sårbarhet er en styrke.
– Jeg er ekstremt stolt av meg selv. Jeg er stolt over at jeg har stått i følelsene mine, og turt å jobbe med meg selv i stedet for å distansere meg fra det. Nå er jeg på et bedre sted, og det viser at ting kan snu, sier han, og fortsetter:
– For tre måneder siden lå jeg i senga mi hver dag og hadde ingenting å gi. Mens nå går jeg ut og ser folk i øynene og smiler. Jeg turte ikke møte mennesker. Nå gir mennesker meg så mye fint. For jeg har klart å åpne øynene mine og se min egen verdi igjen. Og det betyr at jeg kan få til alt.
Nå ønsker han det samme for andre som bærer på tunge følelser alene.
– Det er ingen skam å søke hjelp. De ressursene som finnes, er der for å hjelpe deg. Bruk dem. Det som føles håpløst nå, vil gi mening når du kommer på den andre siden.
Hyller sønnen
Etter at Østvik Alten delte sin historie på sosiale medier, har hyllestene rent inn. Blant annet fra pappa Svein «Charter-Svein» Østvik (64).
Til TV 2 forteller Østvik at han er stolt av at sønnen velger å være sårbar.

– Når man slår gjennom på for eksempel «Paradise Hotel», så er det lett å ri på en bølge av forventninger og det å skulle leve opp til å være en karakter. Han har heller valgt å være ærlig om hvordan han har det, og det synes jeg er modig.
Selv har Østvik erfaringer fra å dele om vanskelige ting med offentlighetens søkelys rettet mot seg. Han har blant annet vært åpen om at tiden etter kritikken rundt munnbindbrenningen, har vært vanskelig. Det førte til at familien begynte å snakke mer om hvordan de har det.
– Jeg tror at det å få dratt ut den proppen er befriende begge veier. Kanskje like mye for foreldrene. Man er kanskje redd for at «gud a meg, blir det ikke litt for tøft nå?». Mens jeg tror jo at nettopp ved å klare å være også nær hverandre når det er som verst, det er da man blir styrket.
– Hva ønsker du å si til foreldre som er bekymret for at barna har det vanskelig?
– Jeg tror nesten alle foreldre føler på skyld og skam i forhold til en oppvekst og en oppdragelse. Sånt må man legge bort. Man må heve seg over det som har skjedd tidligere i oppdragelsen, og klare å være til stede der og da når ting er vanskelig.
– Jeg som pappa er sjeleglad for at barna mine, og da i dette tilfellet Liam, våger å sette ord på det som et samfunn veldig sjelden våger å ta tak i.

– Kan være avgjørende
Daglig leder i Mental helse, Alexander Austad Aas, forklarer overfor TV 2 at åpenhet rundt psykiske utfordringer kan bidra til å bryte ned skam, og senke terskelen for å søke hjelp.
– Slike historier kan gi håp, fordi de minner oss om at det er mulig å få støtte, og at hjelp finnes. Samtidig er det viktig at deling skjer på en trygg måte. Når man snakker om selvmord må man være varsom, unngå detaljerte beskrivelser og romantisering, understreker Austad Aas.
– Hva er gode råd til andre som står i samme situasjon som Liam? Og for pårørende?
– Om man selv har det vanskelig er det viktig å vite at man ikke trenger å stå i dette alene. Det kan være krevende å sette ord på det som er vanskelig, men å snakke med noen du stoler på, enten det er en venn, familie, fastlegen eller en hjelpetjeneste, kan være et viktig første steg mot å få det bedre.
– For pårørende er det viktig å ta signaler på alvor. Selv om det kan oppleves som vanskelig å spørre direkte, er det som regel bedre å spørre enn å la være. Å være til stede og lytte, uten å bagatellisere eller forsøke å «fikse alt», kan bety mye. Det er også viktig å oppmuntre til profesjonell hjelp, og gjerne tilby støtte i det praktiske med å ta kontakt dersom det trengs.
– Hva er det viktigste pårørende bør vite hvis de er bekymret for noen de er glad i?
– At det å spørre direkte om selvmordstanker ikke planter tanker. Tvert imot kan det for mange oppleves som en lettelse å bli sett og tatt på alvor. Det er også viktig å vite at man ikke trenger å være ekspert. Det å bry seg, være til stede og hjelpe personen videre kan være avgjørende.
– Samtidig kan det være krevende å stå i langvarig bekymring for noen man er glad i, og derfor trenger også pårørende støtte når dette varer over tid.