Han var uunnværlig på skistafetten, og brøytet løype for langrennssporten gjennom 50 år.

FAMILIENS FARVEL: Fra venstre Odds datter Bente Skari, Odds kone Hanne og sønnen Harald ved båren etter seremonien i Nittedal kirke. Foto: Tore Skaar

Odd Martinsen vil for alltid huskes som en stafettløper i særklasse. «Stafett-Martin» ble verdensmester under ski-VM i 1966, og olympisk mester to år senere. 

Senere ble han en dreven forretningsmann som ski-importør, med klare visjoner for idretten og dens utvikling. Den 27. oktober gikk han bort, 82 år gammel, etter en tids sykdom.

Nittedal kirke var fylt til randen av nære og kjære som ville ta farvel med skilegenden.

– For meg var han ikke skiløper, men pappaen som krabbet på gulvet, klatret i trærne og tok oss med på lange turer. Turer hvor vi blant annet måtte lære oss navnet på alle tresortene vi kom over, sa datteren Bente Skari (53) med et smil i sin minnetale.

Bente var selv en av våre store løpere i perioden 1999 til 2003. Hun priset samholdet i familien, der pappa Odd var en trygg farsfigur og forbilde.

– Din nærhet og omsorg har vært veldig tydelig, også i møte med barnebarna, som du og mamma fulgte opp med interesse. Vi er utrolig takknemlige for opplevelsene du har gitt oss, og som vi har fått dele sammen som familie. Du hadde et stort, varmt hjerte for alle som betydde noe for deg, sa Bente i sin følelsesladde tale.

Cato Zahl Pedersen (66) er storvinner i flere Paralympics, og minnes også Odd Martinsen som en mann med et stort hjerte.

– Men han var også en tøff forretningsmann, forteller Cato.

– Odd var meget bestemt, men myk og forståelsesfull, sier han og smiler. – Odd var en støttespiller i den første fasen av karrièren min som sponsor, med sitt agentur på Fischer-ski. Jeg har alltid likt ham. Han hadde et fantastisk vesen, og det føles godt å være her i dag og ta siste «veksling» sammen med stafettløperen.

Også den tidligere storløperen Oddvar Brå (74) minnes Martinsen som en mann med klare meninger – og som fikk utført ting.

– Han gikk i bresjen for å skaffe inntekter til langrennssporten, som det ikke var mye av på den tiden, smiler Oddvar. – Odd var en du kunne stole på. Han var også en som likte diskusjoner, og sa nøyaktig hva han mente. Men selv om vi kunne være uenige, kom han gjerne dagen etter og sa «takk for en god diskusjon». Det kunne nemlig bli heftig! innrømmer Oddvar med et smil.

Vegard Ulvang (62) overtok som leder i langrennskomitéen i FIS (Det internasjonale skiforbundet) etter Odd Martinsen i 2006. Han forteller om et nært og fortrolig forhold til skilegenden.

– Han var en venn av familien min allerede på 60-tallet, så vi har hatt et langt liv sammen. Odd var en ruvende skikkelse, som stakk seg ut både som løper, administrator og forretningsmann. Han var en hard forhandler, men også en mann med stor empati og rettferdighetssans. Han var redelig, og en mann du kunne stole på. Vi var ikke enige om alt, men når vi var uenige, ryddet vi ordentlig opp etterpå! Vi hadde gode samtaler helt til det siste, forteller Vegard til Se og Hør.

Han legger ikke skjul på at han vil savne sin gamle kompis og skivenn.

– Odd hadde meninger og tanker om skisporten som var viktige. I motsetning til mange andre, tenkte han alltid noen skritt fremover, og utfordret den gjeldende tankegangen. Han var fremsynt, og tenkte det store bildet, påpeker han.

Odd Martinsen var også levende opptatt av den lokale idretten, og la ned en betydelig innsats for skigruppa i Nittedal IL og Mylla løypeforening. For dette fikk han Ildsjelprisen fra langrennskomitéen i Norges Skiforbund.

– For Odd var ingen jobb for stor, og ingen for liten, sa tidligere skipresident Sverre Seeberg (75) i kirken.

– Det er en helt spesiell skiløper og skileder som nå har falt fra. En som har gått foran og brøytet løype for langrennssporten på mange ulike vis gjennom nesten 50 år, sa han.