De trodde babydrømmen var knust. Nå er de blitt Dada, Pappa og Pappen – etter at den ene bar frem barna deres.

KJÆRLIGHET OG OMSORG: Kristopher fra Brumunddal (t.h.), David fra Barcelona (t.v.) og Sindre fra Bergen ønsker å vise verden at familiebegrepet kan være større enn hva folk flest tror. De deler sin utrolige kjærlighetshistorie i dokumentarfilmen «Tre Fedre». Foto: Svend Aage Madsen og Indie film

Alle barn trenger en kjærlig pappa – eller tre. Kristopher (36) fra Brumunddal, David (37) fra Barcelona og Sindre (36) fra Bergen, ønsker å vise verden at familiebegrepet kan være større enn hva folk flest tror.

De tre er hovedpersonene i dokumentarfilmen «Tre fedre», produsert av Indie Film. Den varme og spesielle historien om to barn og tre fedre handler ikke om matematikk, men om et hverdagsliv fylt av latter, kjærlighet og omsorg.

Trioens to barn, en gutt (1) og en jente (3) kaller de tre for Dada, Pappa og Pappen.

Gravid far 

Brumunddølen Kristopher er på mange måter filmens hovedperson – han er den av fedrene som hadde muligheten for å bli gravid. 

Kristopher het nemlig Nora Elise under oppveksten. Men allerede i 12-13 års-alderen følte han seg annerledes enn de andre jentene.

Samtalene med Esben Esther Pirelli Benestad, far til filmskaper Even, hjalp ham med å forstå at han ikke var den eneste som slet med disse følelsene.

Nora Elise var trans.

Transseksualisme var av WHO helt frem til 2019 registrert som en psykisk lidelse. I dag snakkes det om seksuell helse og Kjønnsinkongruens, en tilstand der en persons opplevde kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønnet vedkommende ble tildelt ved fødselen.

Frem til 1. juli 2016 krevde norske myndigheter at personer som ønsket å endre juridisk kjønn måtte gjennomgå en irreversibel sterilisering.

Kristopher hadde ingen betenkeligheter med å bytte juridisk kjønn, starte på hormonbehandling eller å fjerne brystene. Dette skjedde i 2008.

Men tankene var mange og vonde da han fikk vite at forutsetningen for en kjønnsbekreftende behandling var at også eggstokker og livmor måtte fjernes.

– Beskjeden var at alt som var kvinnelig måtte bort.

Han ønsket ikke å fjerne livmor og eggstokker, og sa ifra til behandlerne. Men han ble presset til operasjonen.

– En samtale med kirurgen som opererte meg gjorde at jeg våknet fra narkosen som juridisk mann, med livmoren min i behold, sier Kristopher, og ser bort på David.

David er krystallklar på at de ved å være med i dokumentarfilmen også ønsker å gi en stemme til alle som har blitt tvangskastrert i Norge.

– Det er skammelig at de fremdeles ikke har fått en formell unnskyldning fra Staten, eller fra behandlerne som lot det skje!

Planlagt 

Historien om det som for mange i dag er en svært uvanlig familie startet allerede i 2017. David er fra Barcelona. Han kom til Norge i 2011, for å ta en doktorgrad på Universitetet i Oslo, der han nå jobber.

Sindre kom flyttende til Oslo fra Vestlandet i 2017, og jobber i dag på hovedkontoret til Thon gruppen.

Sommeren 2017 ble de to kjent med Kristopher, som jobber som pedagogisk leder i barnehage. De tre mennene var en del av det skeive miljøet i Oslo. For dem var det naturlig at vennskapet utviklet seg – de ble kjærester i et flerpartnerskap.

Kristopher er den som både har gått gravid og født trioens barn. 

Han husker fremdeles hvordan han etter det kirurgiske inngrepet kjente på følelsen av å ha miste kontroll over egen kropp. 

Han fikk beskjed av behandlerne at han ikke kunne få barn fordi livmoren allerede var ødelagt av testosteron.

Men en undersøkelse i 2020 endret det hele. Da sa gynekologen at livmoren var fin og kunne brukes til det den var ment for hvis den ble modnet med riktige hormoner først.

– Få barn er planlagt bedre enn våre. Vi visste hva vi ønsket oss. Men det viste seg raskt at Bioteknologiloven i Norge er skrevet for kvinner – ikke for menn med livmor, sier Sindre.

En fertilitetsklinikk i Finland tilbød seg å hjelpe. De valgte egg-donor, basert på høyden, øyefargen og hårfargen til Kristopher.

Seg imellom ble trioen enige om hvem som skulle gi sæd, men det er en hemmelighet de er enige om å bevare. For selv om et barn i Norge bare kan ha to juridiske foreldre, er de i barnehagen og overalt ellers helt åpne om at de er tre likeverdige fedre.

Noe som så langt har gått fint.

– For oss er det ikke så nøye hvem barna våre ligner på. Vi synes de har blitt en god miks av oss alle tre. Men det var avgjørende at finsk lov gir dem en mulighet for å få vite hvem eggdonor er når de blir 18 år.

Behandlingen har heller ikke vært gratis – totalt regner trioen med at de har brukt over en million kroner på å få barn.

En påkjenning

Sindre og David snakker varmt om Kristopher og måten han håndterte svangerskap og fødsler på. Det var viktig for Kristopher å føde selv, med de to andre fedrene til stede.

– Jeg er ikke trans. Men jeg tror jeg hadde syntes det var helt fantastisk å oppleve en graviditet – og delt byrdene med et svangerskap med de andre, sier David.

Kristopher legger ikke skjul på at svangerskapene var en stor påkjenning – som følge av det han kaller en hormon-bonanza, svangerskapsforgiftning og bekkenløsning.

Han er stolt over å ha skrevet historie, som den første transmann som har født et barn på Akershus Universitetssykehus. Og tilbakemeldingene trioen nå får, tyder på at han neppe blir den siste…

Filmen «Tre Fedre» har allerede blitt belønnet med internasjonale priser, og etter kino-lanseringen skal den sendes både på NRK og i en rekke andre land.

– Vi blir invitert til film- festivaler i både inn og utland. Men ettersom små barn krever sitt, blir det som oftest til at bare en eller to av oss reiser, sier Sindre.

For fedrene er det viktig å normalisere at en fullgod familie ikke nødvendigvis må bestå av en mor, en far og barn.

De har allerede erfart at historien møtes av både nysgjerrighet, hat og kritikk. Men først og fremst har de møtt varme fra venner og naboer etter at deres historie ble kjent.

Se og Hør kjenner fedrenes fulle navn, men de ønsker bare å bruke fornavn av hensyn til barna.