De norske stafettkvinnene jublet etter å ha sikret seg finaleplass i VM. Det ble også en suveren norsk rekord – til tross for vekslingstrøbbel.

– Dette var helt overveldende. Det var faktisk mer enn jeg nesten hadde drømt om. Det her var helt fantastisk. Det ble elleville jubelscener her nå., sier trener Unn Merete Lie Jæger – etter å ha tørket tårene på tribunen.

For de norske stafettkvinnene, med Josefine Tomine Eriksen Aks, Amalie Iuel, Lakeri Ertzgaard og Henriette Jæger, tok seg rett til VM-finalen. Tiden 3.23,84 er også norsk rekord, med godt over ett sekund.

– Det var helt sinnssykt gøy. Vi har snakket om denne finalen som vi hadde så lyst til å komme oss til. Vi har gått ut og sagt det har vært et håp, men vi har sagt det hver dag: Vi SKAL til den finalen. Da var det deilig at det satt, sier Iuel til NRK.

– Jeg synes det kler oss. VM-finale! Det her blir skikkelig gøy. Jeg gleder meg allerede til i morgen, sier Ertzgaard.

– Hva slags lag er dere?

– Et sykt raskt et. Et sykt kult et. Vi har det sykt gøy sammen, sier Ertzgaard.

«Angrep» Jæger

Etter målstreken var det elleville jubelscener.

– Jeg føler vi fikk totalt overtenning. Vi angriper jo Henriette når hun kommer i mål. Hun rekker jo ikke å krysse målstreken før vi allerede er rundt halsen. Jeg er spent på å se de bildene, det blir nok Bahamas ganger ti, forteller Iuel, med referanse til disse scenene etter at de sikret OL-plass i fjor:

– Det er så deilig å krysse målstreken som nummer to og bare se at de tre blidfisene her står og venter på deg. Jeg fikk ekstra motivasjon til å løpe fortere, så jeg kunne komme fortere til dem, sier Jæger selv.

Trøbbel for Iuel

Det så ikke helt lyst ut da Iuel fikk vekslingstrøbbel på sin andre etappe, og hun nesten måtte stoppe opp for å vinne en vei rundt.

– Trafikktrøbbel for Norge i storbyen Tokyo, kommenterte Jann Post.

– Jeg var litt bekymret. Jeg tenkte at «der røk finaleplassen for oss». Jeg ble bokset inne, forklarer Iuel.

– Jeg så at Lakeri var i fjerdeposisjon. Det nyttet ikke å bryte mellom der. Jeg måtte ut litt lenger. Jeg kunne klart å kare meg mellom de to, men det er skummelt med tanke på disk og sånt. Jeg fant ikke en god luke der. Heldigvis hadde Lakeri en kjempeetappe på lur. Det var veldig, veldig gøy, fortsetter hun.

For Ertzgaard holdt godt følge, og på siste etappe så rykket Henriette Jæger til og føyk forbi en rekke konkurrenter Hun kunne nærmest kontrollere inn til en andreplass, bare bak Jamaica. De tre beste, og de to raskeste tidene i forsøket gikk til finale.

– Det var så deilig å gå forbi på langsiden og ha krefter igjen, sier Jæger, som hadde en etappetid på 49,84.

– Jeg jublet litt for tidlig. Jeg smilte på oppløpssiden. Det skal jeg ikke gjøre, så jeg tror vi har mye å hente, sier Jæger.

Bare to land raskere

Den forrige norske rekorden var på 3.25,35. I forsøket var det bare Jamaica og USA som hadde bedre tid enn Norges 3.23,84.

– De setter en suveren norsk rekord, selv med stort forbedringspotensial i forkant av en veksling, sa Jann Post.

– Dette kan bli veldig morsomt. Det er ikke langt unna medaljekampen dette, sa kommentatoren.

– Hvor mye har dere å hente?

– Jeg tror vi har litt å hente. Jeg må ikke bli stengt inne. Jeg tror vi har mye å hente, sier Iuel.

– Det er først og fremst en fantastisk gjeng med jenter. De har et utrolig samhold og en utrolig driv. De skaper enorme prestasjoner gjennom måten de jobber sammen på. Måten de backer hverandre på. Reservene, hvordan de støtter … De er et fantastisk team å være på tur med, roser sportssjef Erlend Slokvik.