Tirsdag er Hamar domkirke fylt til randen av sorg og kjærlighet når 19 år gamle Ester Moe Ljødal gravlegges. Hun var en av de fire venninnene som mistet livet i den tragiske brannen på Hamar 8. september.

Det er en hel by som sørger sammen med familien. Venner, lagkamerater, lærere og naboer beskriver Ester som blid, inkluderende og livsglad. Hun var kjent som jenta som alltid spredte smil – en som så alle rundt seg.

I dødsannonsen beskriver familien henne med ordene:

– Vår umistelige engel. Vi elsker deg for alltid.

På minnesiden til Hamar begravelsesbyrå strømmer det inn hilsener og minner. «Savnet vil bli stort», skriver en av mange som har tent lys og delt sine ord.

Sogneprest Per Erik Engdal, som ledet seremonien, forteller at familien ønsket at begravelsen skulle preges av både samhold og kjærlighet:

– Ofte er en gravferd både vond og god. Det er en avskjed, men samtidig blir det tydelig hva som knytter oss sammen, sa han til Dagbladet.

Han understreker at prestene forsøker å formidle lys og håp – men uten å påtvinge det. «Det viktigste er å løfte fram hvor mye et menneske betyr.»

Brannen som kostet fire unge liv, startet i en murvilla på Holset sentralt i Hamar natt til mandag 8. september. Politiet mistenker at flammene kan ha oppstått på verandaen, men etterforskningen pågår fremdeles.

De fire jentene – Ester Moe Ljødal (19), Ida Bæk Nordland (19), Astrid Støe Valla (18) og Ariane Haga (18) – ble alle funnet inne i huset etter at flammene hadde herjet.

For Ester sine nærmeste er sorgen bunnløs. Hun var datter, søster, venninne – og en midtpunkt i gjengen. Nå sitter mange igjen med minner fra håndballbanen, skoletiden og reiser, der hun alltid var den som brakte varme og glede

Når byen i dag samles for å ta farvel, blir det tydelig hvor dypt savnet er – og hvor stort et tomrom ett menneske kan etterlate.